Viola Davis, om Finne kreativt rom i TV uten begrensninger

Viola Davis som Annalise Keating i ABCs How to Get Away With Murder, en rolle som førte til en Emmy-nominasjon for fremragende skuespillerinne i en dramaserie.

Viola Davis er en to ganger Tony-vinner og Oscar-nominert, og likevel måtte hun gå til TV for å finne en rolle som ville sette henne foran i Hollywood. Jeg var alltid Oscar-nominert som bare var med i to eller tre scener og var grovt underbrukt i en film, sier hun. Jeg var lei av det. Jeg ville ikke gjøre TV, men i film var jeg bare en bifigur. Frykten for TV-planen veide til slutt ikke opp for min kjærlighet til rollen.

Den rollen er Annalise Keating, den tøfftalende strafferettsprofessoren og hovedpersonen i ABCs How to Get Away With Murder, som ga fru Davis sin første Emmy-nominasjon, for fremragende hovedrolleinnehaver i et drama.

Dette er redigerte utdrag fra en samtale der hun snakket om å jobbe med produsenten Shonda Rhimes og hennes Shondaland-produksjonsselskap, den Emmy-nominasjonen og DC Comics-filmen Suicide Squad.

Q. Hvordan har det vært å jobbe med Suicide Squad?

TIL. Dette er min første store superheltfilm. Jeg signerte for tre, så det måtte være en flott opplevelse. Dette var en rolle som bare var der for å være moro. Det var en sjanse til å jobbe med Will Smith, vet du?

Q. Hva synes du om Emmy-utdelingen? Din kategori er tøff.

TIL. Det er virkelig. Jeg tror jeg føler om Emmy-utdelingene på samme måte som jeg føler om alle priser - de gjør meg definitivt veldig nervøs. Og selv når jeg snakker til deg, kan jeg egentlig ikke forklare hvorfor de gjør meg så nervøs. Kanskje granskingen av arbeidet ditt. Sammenligningene med andre skuespillerinners arbeid gjør meg nervøs. Alle fortjener prisen. Vi får se hvem som får det, og jeg blir glad. Og så må jeg på jobb dagen etter.

Den beste TV-en i 2021

TV i år bød på oppfinnsomhet, humor, trass og håp. Her er noen av høydepunktene valgt av The Times TV-kritikere:

    • 'Innsiden': Skrevet og skutt i et enkeltrom, setter Bo Burnhams komediespesial, strømmet på Netflix, søkelyset på internettlivet midt i pandemien.
    • 'Dickinson': De Apple TV+-serien er en litterær superheltinnes opprinnelseshistorie som er alvorlig om emnet, men likevel lite seriøst.
    • 'Suksesjon': I det grusomme HBO-dramaet om en familie med mediemilliardærer, er det å være rik ingenting som det pleide å være.
    • 'The Underground Railroad': Barry Jenkins sin transfikserende tilpasning av Colson Whitehead-romanen er fabelaktig, men grusomt ekte .

Q. Hva synes du om hvilke roller Shonda gir kvinner muligheten til å spille?

TIL. Hun setter ingen begrensninger på fortellingen basert på din hudtone, ditt kjønn eller din alder. Hun setter ingen begrensninger på det i det hele tatt. Og det gjør heller ikke Pete Nowalk, som skapte How to Get Away With Murder. Hvor ellers ville du sett et show hvor Marcia Gay Harden er min svigerinne, eller meg som en mørkhudet 50 år gammel svart kvinne med et sexliv som er rotete? Så mye som folk har kritisert Shondaland, savner de det faktum at det er progressivt. At ingen andre gjør det.

Q. I tillegg til Suicide Squad, hva annet jobber du med?

TIL. De gjør Fences, August Wilsons skuespill, til en film som Denzel Washington regisserer og jeg skal være med i. Mannen min og jeg startet et produksjonsselskap, og vi lager Harriet Tubmans historie for HBO som Kirk Ellis skriver. Og Tony Kushner skriver et prosjekt som vi fikk grønt lys på hos Fox Searchlight om den store kongresskvinnen fra Texas, Barbara Jordan. Jeg beveger meg alltid.

Q. Blir du tiltrukket av skrivingen først?

TIL. Jeg blir alltid tiltrukket av skriften fordi den begynner der først. Derfor kan folk lese manus på nettet og vite et år i forveien hvem som kommer til å bli nominert til en Oscar basert på hva som står på siden. For hvis det ikke er på siden, hvordan kan du spille det?

Q. Hva var drivkraften for å starte produksjonsselskapet ditt?

TIL. Jeg visste at det var den eneste måten jeg kunne få materialet som virkelig kunne få meg til å skinne. Jeg måtte ha kontroll over det. Jeg kunne ikke bare sitte og vente på at Hollywood skulle bringe det til meg. Og dette var etter The Help, etter at jeg ble nominert i Oscar-kategorien for beste skuespillerinne. Selv på toppen av at jeg startet produksjonsselskapet mitt, suksessen med Murder, Oscars, har jeg fortsatt vanskelig for å få filmer. Det er fortsatt alltid en kamp.

Q. Og det er bare Hollywoods bakvendte måte å tenke på?

TIL. Filmskaping i dag er bare et annet beist. Mange kvinnedrevne filmer, spesielt med kvinner som er eldre, eller kvinner med farge, har vanskelig for å få finansiert og distribuert utenlands. Jeg vet ikke hvorfor. Det er filmer jeg vil se. Jeg vet at det er folk der ute som vil se dem. Men jeg tror det kan være en viss fryktfaktor involvert i det hele. Jeg visste, til tross for alt dette, at jeg måtte gjøre alt jeg kunne for å være i en maktposisjon for å ta i det minste noen form for kontroll over karrieren min.

Q. Så ved å starte din bedrift kan du ha kontroll?

TIL. Ja, men det er mye arbeid å være sjef. Du må ha to tog i gang samtidig. Du må holde deg relevant, derav How to Get Away With Murder, derav Suicide Squad. Du må forbli relevant, for hvis du ikke er det, vil ingen ta sjansen med deg på et budsjett på 2 millioner dollar. Men da må du samtidig ta risiko med tanke på materiale som beveger deg.

Q. Føler du at du er i stand til å veilede unge skuespillere som opplever de samme veisperringene?

TIL. Absolutt, jeg gjør det hele tiden, konstant. Men jeg finner med veiledning at du må vite når du skal gi råd og når du bare skal være stille og lytte. Det er en virksomhet som uansett hvor mye du forteller noen hvordan det går, er det ingen som virkelig ønsker å høre på det. Drømmene deres er mye større enn frykten eller hindringen du sier kan være i veien.

Det eneste som er annerledes med unge skuespillere nå, og kanskje det var det samme da og det er bare mitt minne, er at jeg føler at det er mer en følelse av rettighet nå. Det er mer en følelse av at folk vil ha alt, men ikke vil jobbe for det. Jeg opplever suksess etter 27 år profesjonelt i bransjen og 36 år med skuespill generelt. Det tar lang tid å stå i kø for å komme foran, og ingen ønsker å stå i kø lenger. Ingen ønsker å traske gjennom skitten og møkka for å få til noe ganske søtt. Så hvis du kommer ut og ønsker å bli en stjerne - du vil ha Sophie's Choice eller Devil Wears Prada eller Precious med en gang, du vil ha Oscar rett ut av porten - du kommer til å ha det vanskelig.

Copyright © Alle Rettigheter Reservert | cm-ob.pt