Er C'e L'amore et ekte maleri? Er Praha Novel Gallery et ekte kunstgalleri?

Netflix sin tyrkisk romantikk-thrilleren «Art of Love» dreier seg om det kompliserte kjærlighetslivet til en Interpol-offiser som deler en stram fortid med kunsttyven hun er ute etter. Alin fra Arts Crime Units har etterfulgt en kunsttyv med en M.O. å stjele de mest undervurderte maleriene i de mest verdsatte galleriene. Likevel, til tross for hennes beste innsats, klarer forbryteren å unnslippe hver gang. Derfor, når hun oppdager at tyven faktisk er hennes eks-kjæreste, milliardæren Güney Arat, kommer hun på planen om å fange mannen på fersk gjerning ved å lete tilbake til livet hans undercover.

Som et resultat finner Alin seg i å vokse nær Güney igjen mens hun forsøker å avsløre forbrytelsene hans uten å bli forelsket i mannen igjen. Men mens seerne følger Alin og Güney i deres spennende eventyr, modne av manipulasjon, ryggstikking og forelskelse, kan de ikke la være å lure på hvor mye virkelighet som ligger bak kunstverdenen som er skildret i filmen. Av samme grunn må du være nysgjerrig på å vite om elementer, som C’e L’amore-maleriet og Prahas romangalleri, har grunnlag i det virkelige liv.

Art of Love produserer mye av sin kunstneriske verden

Mens «Art of Love» finner sine omgivelser i kunstverdenen, og besøker gallerier og utstillinger i Istanbul og Praha, forblir filmen først og fremst en romantikk i kjernen. Som sådan ender de fleste av de kunstneriske plotdetaljene og verktøyene som fortellingen utstyrer opp med å være i tjeneste for det sentrale push-and-pull-romantiske forholdet mellom Alin og Güney. Av samme grunn er C'e L'amore og Prahas romangalleri, som begge spiller instrumentelle roller i kunsttyveriene avbildet i 'Art of Love', gjengitte skjønnlitterære verk begrenset til filmens fiksjonalitet.

C'e L'amore-maleriet er et av de tidligste stykkene vist i filmen som blir offer for Güneys tyveri. Imidlertid, omtrent som kunsttyven selv, er kunstverket sannsynligvis også fiktivt. I virkeligheten er det ingen registreringer av et slikt maleri. Som et resultat virker det mest sannsynlig at filmens kreative avdeling konstruerte maleriet som en rekvisitt for prosjektet.

På samme måte har Romangalleriet i Praha, som ble stedet for et av Güneys ran, heller ingen røtter i det virkelige liv. Følgelig er det også bare en oppdiktet detalj skapt i tjeneste for tomten. Siden Alin og Güneys historier er så nært knyttet til deres respektive roller i kunstverdenen – som tyven og politiet offiser etter ham – disse detaljene forblir iboende i historien deres, med fortellingen som bruker dem som verdensbyggende elementer.

Ved å tilføre fortellingen slike detaljer om sminket kunst, kunstnere og utstillinger, forsterker filmen båndene mellom den tropefylte romantikken og den dynamiske kunstverdenen som skiller filmen innenfor sjangeren. Som sådan bidrar både C'e L'amore-maleriet og romangalleriet i Praha til å fremheve et viktig tematisk og narrativt aspekt av Alin og Güneys kjærlighetshistorie.

På samme måte fiksjonerer filmen også et maleri av den berømte russiske maleren Wassily Kandinsky, som blir et avgjørende plottpunkt nær klimakset. Dermed har disse komponentene som tilhører kunstverdenen ingen håndgripelige motstykker i det virkelige liv, og sementerer fiksjonaliteten til de kunstneriske kretsene som presenteres i den fiktive verdenen «Art of Love».