Er det blod basert på en sann historie?

Paul Thomas Andersons periodedrama 'There Will Be Blood' fra 2007 anses å være en uforglemmelig perle av moderne kino. Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at Daniel Day-Lewis-stjernespilleren høstet flere prestisjetunge utmerkelser, særlig to Oscar-priser. Filmen følger reisen til oljemannen Daniel Plainview mens han etablerer et boreselskap i Sør-California og går til ekstreme lengder for å tilfredsstille sin grådighet etter penger og makt. Ved å berøre temaer som kapitalisme og religion, er 'There Will Be Blood' en dyster utforskning av moralen og motivene til menn som drukner i sine egne trossystemer og nådeløst fortsetter med et ensporet sinn.

Når det gjelder periodestykker, er ‘There Will Be Blood’ briljant, brutal og skjærer ingen hjørner i historiefortellingen. Dens skildring av den på en gang fromme og stolte, sotete og grådige verden fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallets Amerika har fått mange fans til å undre seg over dens forbindelse til virkeligheten. Er filmen basert på faktiske historiske hendelser? Er det basert på en sann historie? Eller er det bare den fantastiske fantasien til Anderson? La oss dykke rett inn og finne ut.

Er det blod basert på en sann historie?

Nei, ‘There Will Be Blood’ er delvis basert på en sann historie. Den bruker hendelser fra historien for å fremme sin for det meste fiktive fortelling. Anderson baserte filmen løst på forfatteren og politikeren Upton Sinclairs roman «Oil!» fra 1927 – en satirisk utforskning av den amerikanske oljeindustrien i kjølvannet av en av landets største politiske skandaler, Teapot Dome-skandalen fra 1921-1923. Men løst er nøkkelordet her.

Vi var virkelig utro mot boken, sa Anderson. Med «There Will Be Blood» følte jeg ikke engang at jeg tilpasset en bok. Jeg var bare desperat etter å finne ting å skrive. Alt kom fra så mange forskjellige kilder... Men boken var et flott springbrett. Day-Lewis leste også boken for å forberede seg på rollen sin. Sinclairs roman fokuserer skarpt på sosialisme, kapitalisme, oljeboom-årene og forviklingene i datidens politikk. Den har også flere karakterer som den bruker til å dykke inn i temaer som ideologi, religion, seksualitet, utdanning og familieverdier på 1920-tallet.

Anderson hentet ut fra den nye verdifulle informasjonen som trengs for å fremstille den farlige oljeindustrien og dens baroner trofast. Imidlertid strukturerte han filmen sin rundt en karakter som er større enn livet - Day-Lewis' skarpsindige oljeprospektør Daniel Plainview, først og fremst inspirert av romanens karakter James Arnold Ross. Ross er på sin side basert på en virkelig oljemagnat fra begynnelsen av 1900-tallet, Edward L. Doheny. Plainview kan være to ganger fjernet fra virkeligheten, men han er nærmere det enn andre vi har sett på skjermen.

Doheny var en av de første oljemagnatene i landet, ansvarlig for å transformere Los Angeles og Sør-California til sentrum av oljeboomen. Han var også involvert i Teapot Dome-skandalen. Doheny ble stilt for retten for å ha tilbudt en $100 000 bestikkelse til Albert Fall, USAs innenriksminister under president Warren G. Harding. Det var imidlertid Doheny frikjent - to ganger, anklager for konspirasjon og bestikkelser - men betalte 47 millioner dollar i skatter, straffer og forlik.

Bildekreditt: Nice2bseen, Finn en grav

Plainviews ambisjon gjenspeiler Doheny's, hvis oppgang til makten startet fra hans oppdagelse av olje i en privat bolig i 1892. Plainviews altomfattende grådighet, hardt konkurransedyktige natur og kalde jakten på oljeskattene gjenspeiler ikke bare oljebaronene på 1920-tallet men også hundrevis av velstående forretningsmenn gjennom tidene som innså at ærlighet ikke er annet enn en fallgruve på veien til rikdom.

I filmen engasjerer Plainviews karakter seg sterkt i korrupsjon og vold for å sikre formuen fra det flytende gullet som var olje. I motsetning til Dohenys, som var troende katolikker, er ikke Plainview ekstremt religiøs. En av de sentrale konfliktene i filmen som involverer Plainview og en predikant ved navn Eli Sunday er helt fiktiv. Imidlertid er det definitivt viktig for å demonstrere kampen mellom tro og formue som mange amerikanere møtte under oljerushet.

Sentralt i romanen, filmen og Dohenys liv er et far-sønn-forhold. I romanen avviker millionær Ross sine synspunkter fra hans sosialistiske sønn Bunnys, men de to når et ufullkomment sted for gjensidig forståelse. I filmen viser Plainviews adopterte sønn H.W. er hans partner i kriminalitet og ansiktet til hans familiefarsbilde, men blir snart en kilde til skam, og til slutt en påminnelse om hans synder og mangler. Doheny, etter de fleste historiske opptegnelser, var en hengiven far til sønnen Edward Ned Doheny Junior for det meste. Etter sønnens mystiske død i 1929, donerte Doheny og hans kone 1,1 millioner dollar til University of South California for et bibliotek til hans ære.

I tillegg, det fantastiske herskapshuset som Plainview bor i på slutten av filmen - hvor hans oppsigelse av H.W. og et morderisk forsøk med Eli finner sted - var faktisk Dohenys bryllupsgave til sønnen hans, kalt Greystone Mansion. Små saklige nikk som dette tilfører autentisitet til en film som streber etter å representere oljekongene, allmennheten og den californiske kulturen på begynnelsen av 1900-tallet nøyaktig. De fleste av karakterene kan være fiktive, men essensen ligger hos de som levde ved århundreskiftet.

There Will Be Blood' fanger nøyaktig miljøet i Sør-California under oljeboom-årene. Fra fettfargede skjorter til farlige oljebrønner, fra slukende forretningsmenn til vanlige som skiller seg fra landområdene sine, filmen skildrer realistisk hva oppdagelsen og boringen av olje betydde for ulike deler av samfunnet. Selv filmens golde landskap – ikke i stand til å utstråle positivitet selv under klarblå himmel – tjener som en påminnelse om hvordan oljerushet permanent forvandlet landene i Sør-California.

Selv om volden og gøren er overdrevet, er det godt mulig at hendelsene i filmen kan ha skjedd, i fragmenter, til flere hundre mennesker i løpet av oljeboomen. Sprengninger, branner og skader er vanlige fenomener for borere og gruvearbeidere. Forkynnere forkynner, og blir deretter grådige. Hørselshemmede blir dessverre sky i samfunnet. Oljebaroner gjør hva som helst for å holde oljen flytende. Filmer som '12 Years a Slave', 'The Godfather', 'The Big Short', 'Catch Me If You Can', 'The Wolf of Wall Street' og 'The Great Gatsby' lar oss få et glimt av USAs historie og juggernauten til de som er i hensynsløs jakt på rikdom og makt. «There Will Be Blood» kan like gjerne toppe listen.

Avslutningsvis er ‘There Will Be Blood’ kun delvis basert på historisk sannhet og virkelighet. Det sender imidlertid et høyt og tydelig budskap om de kalde og kalkulerte velstående som slår formuen sin på ryggen til de nødlidende. De får rikdom, men mister sin menneskelighet i prosessen.