Er A Jazzman's Blues basert på en sann historie?

Bildekreditt: Jace Downs/NETFLIX

Netflixs 'A Jazzman's Blues' følger kjærlighetshistorien til Bayou og Leanne. Når de lever i Jim Crow-tiden, går de to gjennom livet, prøver å overleve på egen hånd, samtidig som de holder kjærligheten i live gjennom årene, mot alle odds. Regissert av Tyler Perry, fordyper historien seg i spørsmålene om rasisme og kolorisme. Selv om mesteparten av den finner sted på 40-tallet, resonnerer filmens temaer like godt med dagens verden. Det knuser hjertet ditt på mange måter, og selv om det er klart at hendelsene som vises i filmen lett kan plukkes fra virkeligheten, får det en fortsatt til å lure på om 'A Jazzman's Blues' fokuserer på det virkelige livet til en bestemt person. Er det basert på en ekte historie? Her er hva vi vet om det.

Er A Jazzman's Blues basert på virkelige hendelser?

Nei, 'A Jazzman's Blues' er ikke basert på sanne hendelser. Det er en original historie unnfanget av manusforfatter-regissør Tyler Perry, selv om den er sterkt avhengig av Perrys personlige erfaringer og på de virkelige problemene svarte mennesker møtte i Jim Crow-tiden. Det var det første manuset Perry skrev. Tilbake i 1995, som bodde i Atlanta og nettopp startet på sin reise for å bli forfatter-regissør, pleide Perry å snike seg inn i Alliance Theatre. En dag, etter å ha sett en forestilling av August Wilson, henvendte han seg til skuespilleren på en kafé. 'Jeg fortalte ham hva slags skuespill jeg hadde skrevet og hva jeg ville gjøre, og han var så oppmuntrende med meg. Jeg dro hjem, og «Jazzman» strømmet ut av meg,» han sa . Mens manuset hans vakte en viss interesse, tok prosjektet aldri virkelig av, og Perry måtte skrinlegge ideen. Han tenkte: 'Jeg skal gjøre dette en dag, men akkurat nå må jeg fastslå at jeg er en billettluke.'

Som hans første manus, var 'A Jazzman's Blues' først og fremst inspirert av hans egne erfaringer. Jazz ble en viktig del av historien, akkurat som den hadde vært viktig for Perry. 'Det reflekterte over mitt eget liv, og jeg tror, ​​ubevisst, mye av mitt eget liv dukket opp mens jeg skrev. I øyeblikk av tristhet var det alltid musikk; og i øyeblikk med store hendelser var det alltid musikk og latter og glede. Min bestefar eide faktisk en juke joint kalt S Club. Jeg husker jeg så de menneskene på landsbygda i Louisiana ha det bra. Så jeg dro på alle de erfaringene,» han sa . 'Det var et sted for utgivelse, og du kunne virkelig gi slipp og la musikken ta kroppen din. Det var veldig viktig for meg at karakterene fikk en sjanse til å ha sin trygge plass,» Perry forklart .

Et av hovedelementene i historien er at Leanne går bort som hvit i håp om en bedre fremtid for seg selv. Dette er noe Perry fant hadde skjedd i familien hans også. Da han gravde i familiehistorien sin, oppdaget han et bilde av sin bestemor som han aldri hadde møtt. «Hun så ut som en hvit kvinne. Mens jeg gjør forskningen nå, tror vi at det er en annen del av familien min som gikk for hvit,» han sa . Lysheten eller mørket i fargen på ens hud hadde vært en dominerende faktor i Perrys liv siden barndommen. «Der jeg vokste opp, jo lysere hud du hadde, jo bedre var du og jo mer suksessfull kunne du bli. Faren min elsket storesøsteren min - han kalte henne 'rød' fordi hun var så lys i huden. Og jeg og min [andre] søster ble behandlet dårlig fordi vi hadde brun hud,' la han til. Alle rundt ham hadde hatt en lignende situasjon, og det er på dette Perry baserte buen til Leannes historie.

Etter å ha skrevet manuset for mer enn to tiår siden, skulle man tro at alle problemene som omringet ‘A Jazzman’s Blue’ ville blitt litt overflødige nå. Dessverre fant Perry ut at historien hans fortsatt var like relevant som den hadde vært da han først skrev den. «Jeg leste så mye og så så mye av det som skjer politisk i Amerika og hvordan alle disse bestemte flokkene med politikere har dette angrepet på historien vår. De ønsker å forby bøker, de vil ikke lære å snakke om slaveri, og de vil ikke snakke om tingene som svarte mennesker tålte i Amerika. Så jeg tenkte at hvis denne filmen får noen til å gå og undersøke og finne ut hva som egentlig skjedde, så er det på tide å gjøre det,» sa . Med alt dette i bakhodet er det klart at mens ‘A Jazzman’s Blues’ er en fiktiv historie, er den dypt forankret i regissørens eget liv og erfaring, og er en sterk refleksjon av problemene som plager dagens samfunn.