Prisutdelinger gir ofte hyllest til hvor mye fortreffelighet det er i mediet deres. Andy Samberg sparket i gang årets Emmy-priser med en musikalsk hyllest til, rett og slett, hvor mye det er.
Riffing om au courant-temaet topp-TV – i år er vi på vei mot over 400 manusserier, de fleste noensinne – Mr. Sambergs åpningsvideo forestilte at han låste seg inn i en seerbunker for å overvinne et års show. Det var en luftig variant av det altfor kjente valget mellom å leve livet og se det. Du har kanskje sett Eiffeltårnet eller den mektige sfinksen, sang han. Men jeg så Robert Durst tilstå drap i «The Jinx»!
43 bilder
Vis lysbildefremvisning›
Mario Anzuoni/Reuters; Mark Davis/Getty Images; Jason Merritt/Getty ImagesBåde i format og vinnere reflekterte de 67. Primetime Emmys en overfylt TV-boks. Skuespillerkategoriene hadde ofte syv eller åtte nominerte. Selv om det flerårige kraftsenteret HBO dominerte, kom vinnerne ikke bare fra kringkasting eller kabel, men Netflix og Amazon – en gang en bokhandel, nå et TV-utsalg – som tok skuespiller- og regipriser for Transparent, dens nydelige familiedramedi om en transkjønnet pensjonist som kommer ut til hennes voksne barn.
Som for å gi plass åpnet årets prosess avstemningen for et bredere utvalg av medlemmene, ut fra teorien om at det kan balansere den mer konservative smaken til tidligere mindre stemmepaneler. Eller sagt mer enkelt: at kanskje, endelig, Modern Family ikke ville vinne beste komedie igjen. (Det gjorde det ikke. HBOs sure politiske satire Veep gjorde det.)
TV i år bød på oppfinnsomhet, humor, trass og håp. Her er noen av høydepunktene valgt av The Times TV-kritikere:
Enhver Emmy er en kamp om fortiden og fremtiden, fanget mellom priser som faktisk anerkjenner den siste sesongen og de som egentlig er gullklokker. Jon Hamm burde ha vunnet for mange år siden for sin uutslettelige opptreden som Don Draper i Mad Men, og til slutt gjorde det for programmets siste halvsesong. The Daily Show ryddet opp for Jon Stewarts siste sesong på lufta. (Tusen takk, sa Mr. Stewart. Du trenger aldri å se meg igjen.)
På den annen side vant Viola Davis beste skuespillerinne i et drama for sin ulmende opptreden i førsteårsstudenten How to Get Away With Murder – den første afroamerikanske skuespillerinnen som vant prisen og en passende caps for sesongens fremskritt i mangfoldig rollebesetning. Som Ms. Davis bemerket - i en tale som var en fengslende forestilling i seg selv - Det eneste som skiller fargede kvinner fra noen andre er muligheter. Du kan ikke vinne en Emmy for roller som rett og slett ikke er der. (En annen potent opptreden: komikeren Tracy Morgan, som overrakte den endelige prisen etter at han ble frisk etter en alvorlig bilulykke.)
VideotranskripsjonTilbaketakter 0:00/0:22 -0:00transkripsjon
N/A
Davis ble den første afroamerikanske kvinnen som vant beste hovedrolle i et drama, for How to Get Away With Murder.KredittKreditt...Lucy Nicholson/Reuters
Mr. Samberg, generelt en elskverdig, samværsutøver, ga en herlig skarpkantet monolog. Han pirket på Hollywoods selvgratulasjon over mangfold (rasismen er over! Ikke faktasjekk det!) og sparte ikke på de mektige showene som falt det siste året. (Etter å ha hilst på showene som avsluttet løpene deres, la han til: Vi sa også farvel til «True Detective», selv om den fortsatt er på lufta.) Men det kunnskapsrike materialet hans gjenspeilte også hvor smalt oppskåret TV-seerpublikum har blitt. Mr. Samberg finjusterte FXs mye roste, lite sett, eksperimentelle komedie Louie og forfalsket sluttscenen i boutique-dramaet Mad Men. Og han etterlignet en amorøs handling på baksiden av en overdimensjonert Emmy-statuett, og etterlignet en sexscene på den kulthitte HBO-komedien Girls. Som mye flott TV i dag, var Mr. Samberg utmerket, og ikke for alle. (Konservative, for eksempel, var målet for mange vitser på kvelden.)
Det var en slags karmisk balansering, da det beste dramaet gikk til en mer massiv hit, HBOs Game of Thrones. (Selv om for en svakere sesong som hadde alvorlige problemer med seksuell vold mot kvinnelige karakterer.) Og det sier noe om den ville tilstanden til TV i dag at det konvensjonelle valget var et premium-kabeldrama som involverte drager.
Den mest fortjente prisen som ikke ble delt ut, var imidlertid et lilla hjerte for den overengasjerte TV-seeren. Som for å legge fornærmelse til oversvømmelsen, inneholdt sendingen en uspoilervarslet montasje av seriefinalescener. Kanskje var det et sveip fra kringkasteren Fox, avhengig av direktesendte TV-reklamer, mot seere som, som Mr. Samberg i bunkeren hans, venter på å bli overstadig.
Eller kanskje det var en vennlighet som frigjorde tiden deres. De neste Emmy-utdelingene er tross alt bare et år unna, og jeg vedder på at du allerede er bak. Kom deg tilbake til jobb.