Elisabeth Moss på hennes Emmy-nominasjon og 'The Handmaid's Tale'

For rollen som Offred, den trassige babylagende slaven i Hulus The Handmaid's Tale, har Elisabeth Moss fått sin åttende Emmy-nominasjon. Forestillingen er et vidunder av sardonisk voice-over og subtile øyeskuespill når Offred prøver å forstå en gal verden fra innsiden av det stive, hvite panseret hennes.

Men etter å ha gått uten seier etter seks nominasjoner for rollen som Peggy Olson i Mad Men og én for sin opptreden som detektiven Robin Griffin i Top of the Lake, prøver Ms. Moss å spille det kult. Du føler ikke mye press i det hele tatt, sa hun muntert i en telefonsamtale fra Los Angeles. Du er bare glad for å bli invitert til festen, spesielt med et nytt show som var ganske risikabelt.

Mens hun var i Australia og filmet sesong 2 av Top of the Lake, besvimte Moss over manusene til tilpasningen av The Handmaid's Tale, Margaret Atwoods dystopiske roman fra 1985. Men det tok en stund før hun meldte seg på som showets stjerne så vel som en utøvende produsent.

Jeg ville virkelig være sikker på at det jeg ville lage var det alle andre ville lage, sa hun om det innledende materialet. Noe som skulle gå så langt det trengte å gå, men som samtidig ikke føltes som en bitter pille å svelge. Dette er redigerte utdrag fra en samtale med fru Moss.

Bilde

Elisabeth MossKreditt...Jordan Strauss/Invision, via Associated Press

Hva var visjonen for forestillingen?

Vi ønsket å yte boken rettferdighet, å være mørke, men ha denne sansen for humor, å være underholdende. Margaret Atwood har snakket om det når det gjelder å skrive boken: Hun visste at hvis hun ikke skapte en god historie rundt det hun prøvde å si, ville ingen lese den. De kan like gjerne bare lese et faglitterært essay om verden.

Den beste TV-en i 2021

TV i år bød på oppfinnsomhet, humor, trass og håp. Her er noen av høydepunktene valgt av The Times TV-kritikere:

• • 'Innsiden': Skrevet og skutt i et enkeltrom, setter Bo Burnhams komediespesial, strømmet på Netflix, søkelyset på internettlivet midt i pandemien.
  • 'Dickinson': De Apple TV+-serien er en litterær superheltinnes opprinnelseshistorie som er alvorlig om emnet, men likevel lite seriøst.
  • 'Suksesjon': I det grusomme HBO-dramaet om en familie med mediemilliardærer, er det å være rik ingenting som det pleide å være.
  • 'The Underground Railroad': Barry Jenkins sin transfikserende tilpasning av Colson Whitehead-romanen er fabelaktig, men grusomt ekte .

Hvordan var det å sjonglere plikter både foran og bak kameraet mens man håndterer så mørkt materiale?

Jeg jobbet mer med dette showet enn jeg noen gang har jobbet med noe. Det var en 24-timers jobb i mange, mange, mange måneder. Jeg jobbet ikke med det når jeg sov, men jeg våknet av å tenke på det. Så når folk sier: Herregud, det var så mørkt materiale – var det en mørk ting å filme? Jeg sier nei, fordi du ikke har tid til det.

Fire av de fem regissørene på The Handmaid's Tale var kvinner. Hvor viktig var en kvinnelig regissør for å sette tonen?

Det var ikke bare viktig for å sette tonen i showet, men vi mener alle at det er utrolig viktig å ansette kvinner bak kamera. Det er en enorm ubalanse som må rettes opp, og vi må sette pengene våre der munnen er og være et eksempel som produsenter. Hvis vi ikke gjør det, hvem gjør det?

Du fikk tilbakemelding for å uttale på Tribeca Film Festival i april at The Handmaid's Tale ikke var en feministisk historie, men snarere en menneskelig historie.

Det var min feil i den forstand at jeg burde vært mye tydeligere. Det jeg burde ha sagt er at det ikke er det kun en feministisk historie, men det er det også en menneskelig historie. Det er åpenbart først og fremst en feministisk historie. Jeg spiller en kvinne som har fått barnet sitt og familien hennes tatt fra seg, og alle hennes rettigheter som kvinne frakledd og som egentlig er en fange. Men jeg prøvde å si at det også var en menneskelig historie i den forstand at det er andre grupper – andre raser, farger og trosretninger – som blir straffet og utskjelt og ikke har rett til å bli hørt også.

Tjenerinnens uniform – karmosinrøde kapper og hvite panser – har blitt et symbol på undertrykkelse ved kvinnerettighetsprotester.

Jeg føler en enorm stolthet overfor disse kvinnene. Disse kvinnene er der ute i frontlinjen, og drar til stedene der lovene og lovverket faktisk bestemmes. De tar risiko, og de utøver sin rett til å protestere, og de er de sanne heltene.

Hvordan har det vært å være en del av den politiske samtalen i år?

Vi visste aldri at det kom til å bli så relevant. Jeg tror vi definitivt foretrekker at det ikke var det. Vi foretrekker at det er denne sprø fantasien, denne verdenen som du umulig kunne forestille deg noen gang skulle skje. Og i stedet har det blitt en advarende historie som er altfor nær hjemmet.

Har du noen favoritt Emmy-nominerte?

Å herregud, jeg er en stor fan av The Crown. Fargo er nok favorittdramaet mitt. Og Veep er mitt favorittprogram gjennom tidene. Jeg er spent på å møte Tony Hale [Gary Walsh på Veep], som jeg bare synes er utrolig.