12 beste voksen spill gjennom tidene

Vi har en klesvaskliste med misforståelser om vår verden og hva som skjer i den. En av våre største slike feil må være det faktum at vi tradisjonelt anser videospill som ment kun for barn og tenåringer. Som en kunstform har fordelene med videospill blitt diskutert lenge, og mediet har faktisk kommet langt i å bli en kjent måte å uttrykke seg på i dag. Fra å skildre presserende spørsmål som depresjon og samfunnskorrupsjon til deres enestående innovasjon, er videospill perfekte for voksne, som bedre oppdager kompleksitet og kan sette pris på videospill mye mer for deres nyanserte og ærlige historiefortelling. Her er listen over topp voksen spill du kan spille på PS4, Xbox eller Nintendo Switch. Disse morsomme voksen-spillene kan få frem det beste fra voksne, hackneyed av en kjedelig, rutinemessig verden, men også beriket av deres flerlagsopplevelse:

12. Bayonetta 2 (2014)

Mens det stilige håret og den forførende handlingen fra den eponyme hovedpersonen peker mot den typiske japanske mainstream-kulturen, gjør den sømløse spillmekanikken og det givende progresjonssystemet ‘Bayonetta 2’ til et av de viktigste spillene i nyere minne. Spillet består av et dypt kampsystem, og inneholder en rekke bevegelser, fra skuddskudd til slo-mo-unnvikelse. Det er nesten umulig å tro at Nintendo publiserer serien, gitt hvordan den blir sett på som å tilby familieorientert pris, men vi klager absolutt ikke.

11. Limbo (2010)

Et av de mest hjemsøkende vakre videospillene som noensinne har prydet skjermene våre, Playdeads ‘Limbo’ er et ærlig mesterverk. Vi legger ut på en dødelig reise for å redde søsteren til en liten gutt i, som tittelen antyder, en verden av limbo. Spillets fantastiske svart-hvitt-grafikk formidler skrekken fantastisk og en overordnet følelse av tap smertefullt. Fra nedslitte hotellskilt til vanndråper som gjenspeiler over den triste vidden av limbo, gjør innstillingen en fullstendig jobb med å overbevise oss om hvor virkelig det hele er. Fra gjennomtenkte strekninger av leting til gripende jakter vekk fra gigantiske edderkopper, har 'Limbo' alt, og alt kan godt være egnet for mer voksne sinn til å sette pris på dens bemerkelsesverdige tvetydighet, kanskje litt mer.

10. South Park: The Fractured But Whole (2017)

Uanstendighetene i det siste 'South Park'-spillet starter fra selve navnet, og gir ikke opp, noe som gjør det til en bemerkelsesverdig nøyaktig gjengivelse av det berømte, ærbødige TV-showet. Spillet endrer formelen, med spillere som spiller som superhelter i dette utuktige og satiriske rollespillet. Mens krasshumoren ikke er så overraskende, gitt kildematerialet, er det imidlertid dens detaljerte kamp, ​​som selvfølgelig har en hel haug med flotte superegenskaper, men som også inneholder dype nettbaserte kamper. For fans av showet, kan det faktum at det meste av spillet, spesielt kuttede scener, se ut som showet, bare gjøre det bedre.

9. Night in the Woods (2017)

En titt på 'Night in the Woods' og det er helt normalt for de som ikke har spilt dette, å tenke hvordan det kommer opp på akkurat denne listen. Men ikke bli tatt inn av den livlige, animerte grafikken og de mest søte kattfigurene. ‘Night in the Woods’ er en perle av et spill som benekter de avgjørende temaene det utdyper. Vi følger i fotsporene til et 20-årig college-frafall som vender tilbake til hjembyen og ser hvordan det ser ut til å ha gått uten dem. Det er en gripende skikkelse i hovedpersonens desillusjon som snakker til oss på et primalt nivå, og faktisk vil nyansen bli savnet av yngre spillere som helst vil bli overrasket av spillets grafikk, som selvfølgelig er fantastisk i seg selv.

8. This War of Mine (2014)

Spillere over hele verden har en veldig annen forståelse av krig, med mange års ‘Call of Duty’ i ermene. Dette er ikke for å bash slike spill, i stedet har de vært ganske viktige for å formidle den generelle følelsen av krig som er nytteløs i enhver forstand av ordet. Imidlertid tar vekt på action-set-pieces som ser ut som innbegrepet av kult, kanskje alvoret i det hele. Påvirket av beleiringen av Sarajevo under den bosniske krigen, er 'This War of Mine' i en vene helt motsatt av slike vanlige spill. Fokuset ligger i å hjelpe en gruppe overlevende å overleve ved å bruke tilgjengelige materialer. Størstedelen av handlingen finner sted om natten på grunn av snikskyttere under solen. Spillere må skaffe seg forsyninger, bli venn med eller drepe andre overlevende, alt for å forbedre deres ly, helbrede andre overlevende og lage mat. ‘This War of Mine’ er en dypt personlig og gripende krig, og gir voksne spillere et jordet, dyster og ærlig perspektiv på noe som de fleste av dem aldri vil måtte oppleve.

7. Outlast (2013)

Mens skrekkspill historisk har stolt på de samme teknikkene og brukt de samme tropene for å bringe litt frykt inn i rommene våre, slo ‘Outlast’ trenden og ble fortjent uten tvil det mest innovative og enda viktigere, det mest effektive skrekkspillet i denne generasjonen. Spillet setter oss i de skjelvende skoene til en journalist bevæpnet med bare et kamera mens vi ser oss rundt på et hjemsøkt psykiatrisk sykehus. Hvor dette spillet er mest effektivt, er det å forlate handlingsmekanikken. I stedet fokuserer det på å overleve, heve innsatsen og gi oss betydelige gåsehud. ‘Outlast’ er ikke for svakhjertede, og voksne kan bare bli redd en brøkdel av et sekund senere for å ‘nyte’ det mer.

6. Mortal Kombat X (2015)

‘Mortal Kombat’ -franchisen har vært en bærebjelke i kampsjangeren i lang tid. Dens tilbøyelighet til vold skiller seg selv i sjangeren. Det siste tilbudet fra utvikleren NetherRealm Studios tilbyr en kort, men brutal historie som gir spillere muligheten til å spille som forskjellige karakterer som skiller ut noen ond straff. Det er en mengde tegn til stede, hver med sine unike ferdighetssett som er selve forbildet med voldskap, hittil usett i et så populært videospill. Med alt dette på tallerkenen kan voksne spillere like godt høre Scorpions berømte rop: 'Kom hit!' når de begynner å spille.

5. Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots (2008)

Hideo Kojima har lånt sin mesterlige touch til flere spill gjennom årene, men den ene serien som han vil forbli en legende for i spillhistorien er 'Metal Gear.' Med den fjerde hoveddelen er fokuset på en eldre slange som våger seg på et tilsynelatende siste oppdrag for å eliminere hans nemesis Liquid Snake. Spillet ble anerkjent for sin forbedrede skjult mekanikk, detaljerte karakterskisser og nye elementer som Drebin Points System. Hovedstjernen var den følelsesmessig overbevisende historien som så Snake håndtere alvorlige temaer som depresjon og død. Mye mer enn en action-skytespill, ‘Metal Gear Solid 4’ hadde et modent og tankevekkende plot som engasjerte voksne mer over hele verden.

4. Dys4ia (2012)

Frustrasjon. Kanskje det ene mediet der dette fanges mest er videospill. Der spillere regelmessig svikter nivåer og spiller dem på nytt for å komme videre. Der ett forsøk ikke er nok til å fullføre alt det et spill har å tilby. Tenk deg nå et spill som eksemplifiserer denne veldig frustrasjonen, men på sitt mest hjertelige og ekte. Anna Anthropys ‘Dys4ia’ er en bemerkelsesverdig kommentar til nødene til mennesker som lider som et resultat av kjønn og kjønn som ble tildelt dem ved fødselen. ‘Dys4ia’ benytter en abstrakt estetikk og setter deg opp for å unnlate å speile den ufattelige depresjonen som mennesker som er transpersoner står overfor. Det er talende, brutalt ærlig og svever høyt i smerten, og er et spill alle voksne burde spille overalt.

3. Tearoom (2017)

Utvikler Robert Yang leverer et blåsende spill i form av ‘The Tearoom’, en gratis offentlig baderomsimulator som angriper politiet til menn som har sex med menn, noe som historisk har hatt forferdelige konsekvenser. På spillets nettside siterer Yang en hendelse fra 1962 i Ohio da den lokale politidepartementet satte opp et overvåkningskamera bak et toveisspeil på et offentlig bad for å filme menn i hemmelighet i seksuell omgang med andre menn, og deretter fengsle dem i minst et år under deres drakoniske sodomilov. I dagens såkalte 'moderne' tider når overvåking, politiarbeid, angrep på de som ikke passer binæren fortsatt eksisterer veldig mye, er Yangs spill en ny og nødvendig oppgave. I en strålende nyskapende innsats som er et stramt slag på sensurstandardene, byttes penisene ut mot våpen, for som Yang selv uttrykker det, “& hellip; det eneste som spillindustrien aldri vil moderere eller forby— våpen. Nå er det ikke noe galt med at gutter setter pris på andre gutters våpen, ikke sant? '

2. Passage (2007)

Legitimiteten til videospill som kunstform har blitt diskutert mye i akademiske miljøer, og til og med nevnt i denne artikkelen før. Utgaven har stadig fått valuta i nyere tid, og et spill som har vært instrumental i å starte denne avgjørende diskusjonen er Jason Rohrers ‘Passage’, et svært eksperimentelt spill som varer i bare fem minutter.

Hva kan noe spill si på bare fem minutter? Viser seg, mye faktisk. For ‘Passage’ er en skildring av en persons livstid med ødeleggende virkning.Side-scrolleren følger en skattejeger som enten kan forfølge sitt kall og forbli alene, eller velge å gifte seg for intimitet og hengivenhet og gi avkall på sin skattejakt. Mens spillerne kan ta valg, er spillets begrensede natur en brutal vekt på fortellingen, og dens uunngåelighet tjener bare til å markere dets fremstilling som den menneskelige tilstanden. Om ‘Passage’ er et spill eller et kunstverk, etter at voksne tar bort den fantastiske følelsen av eksistens, vil ikke dette spørsmålet virkelig ha noe å si.

1. Fez (2012)

Da Phil Fish dukket opp i ‘Indie Game: The Movie’, en inspirerende dokumentar om kampene til fire uavhengige spillutviklere for å gi ut spillene sine, skilte han seg ut. Med sin galne lidenskap som strekker seg over fem år, skapte han ‘Fez’, uten tvil det mest unike plattformspillet som noen gang har blitt gitt ut. Her lurer utseendet, med retrografikkene i spillet som ikke avslører de intrikate funksjonene under ved første øyekast. Fishs unike vri var nettopp det, å kunne vri hele verden via fire akser. Dette avslørte nye måter å krysse nivåer og fullføre arenaer på, med spillere som får Fez til å hoppe og deretter vri verden for å få Fez på et tidligere usett område før de kommer ned, bare et eksempel.

‘Fez’ er et verk av ubarmhjertig dedikasjon og svimlende geni, med sin kompleksitet og oppmerksomhet på detaljer uten sidestykke av det meste av konkurransen og til og med utenfor. Voksne vil være i stand til å forstå spillet bedre på grunn av hvor vanskelig det kan bli, men belønningen er for stor. For å kunne spille ‘Fez’ tjener som en belønning i seg selv.