Noen få filmer kan fange ondskapens og voldens banalitet på den måten som «Apocalypse Now» gjør – for en generasjon oppdratt under den truende trusselen fra Vietnamkrigen, er dette kanskje den mest håndgripelige skildringen av den bibelske apokalypsen. Selv om Francis Ford Coppola har et arkiv med titler under navnet sitt, er denne episke psykologiske krigsfilmen fra 1979 utvilsomt regissørens magnum opus, og den har kommet til å definere en merkevare av episk visuell historiefortelling. Løst basert på Joseph Conrads svært symbolske novelle ‘Heart of Darkness’, deporterer historien publikum midt i en bisarr dystopi som går ned i historien som Vietnamkrigen.
Den kommer også til å markere et kapittel i den amerikanske fantasien. En ambivalent Willard blir tilkalt for å si opp en oberst Kurtz, som har blitt moralsk korrupt og dannet noe av en kult i den dype jungelen. Reisen blir en strålende utforskning av alt krig står for – forfengelighet, blodbad, mistenksomhet og kaos. For de fleste deler er filmen episodisk og knyttet til en illevarslende båtreise gjennom Nùng-elven til Kurtz sitt mørkerike. Vel, hvis du spør hvor filmen faktisk ble filmet, nå er det et spørsmål for å tenke litt.
'Apocalypse Now' ble filmet hovedsakelig på Filippinene, med noen få sekvenser tatt i USA. Den 1. mars 1976 tok Coppola familien med til Filippinene i håp om å starte filmingen, og produksjonen startet endelig 20. mars 1976. Vel, den første timeplanen tok bare seks uker, men regissøren gikk hele veien. Etter 238 dager med filming og noen ulykker, ble hovedfotograferingen avsluttet 21. mai 1977. Regissørens kone Eleanor Coppola fanget opptaket i dokumentaren 'Heart of Darkness'.
Den filmatiske historien skal visstnok utspilles et sted på grensen til Vietnam og Kambodsja, og Coppola tenkte først på å filme i Vietnam. Men med å veie farene, filmet rollebesetningen og mannskapet flertallet av sekvensene på Filippinene. Regissøren kom tilbake med en varig prestasjon av kino. Art director Dean Tavoularis og teamet hans fikk en Academy-nominasjon for sitt upåklagelige arbeid. Coppola gikk ned rundt 100 pund, og Martin Sheen fikk et hjerteinfarkt mens han filmet. La oss nå ta deg til de spesifikke stedene der filmen ble spilt inn!
Filmingen ble for det meste utført på øya Luzon på Filippinene. Coppola tok nesten 200 timer med opptak i en filmplan som var intet mindre enn marerittet avbildet på skjermen. Den tidlige helikopterbombingen mot de søvnige landsbyene ble filmet i Baler Bay, en bukt som ligger i den nordøstlige regionen Luzon, i provinsen Aurora. De tidlige surfescenene ble filmet i samme område. Stranden har blitt kjent som Charlie Beach etter den berømte linjen Charlie don't surf.
Mannskapet besøkte også Zambales, nord for Subic Bay, som ble stedet for en amerikansk marinebase. Den minneverdige medevac-scenen, der soldatene møter en gruppe kvinner, ble filmet i regionen. Den ble spesifikt filmet på en strand nær Iba, hovedstaden i Zambales-provinsen, men tyfonen Olga ga mannskapet litt vanskelig tid. Førti til åtti prosent av settene ble ødelagt og måtte gjenskapes. Playboy Playmate-settet var ganske mye ødelagt og måtte gjenskapes.
Pagsanjan-elven på Filippinene sto for Magdapio-elven som fører partiet til Kurtz sin koloni. Do Long Bridge-scenene ble også konstruert fra bunnen av i den samme elven, i Laguna-provinsen på Filippinene. I tillegg ble scener også filmet i Metro Manila, den nasjonale hovedstadsregionen på Filippinene. De lokale Ifugaoene ble castet til å spille statister og kroppsløse hoder, og det siste katartiske ritualet som involverte vannbøflen var en eldgammel Ifugao-tradisjon som regissøren klarte å fange på kamera.
Noen scener ble filmet på lokasjon i California. Regissøren måtte reise tilbake til California da produksjonen ble forsinket, og han tenkte på å filme noen sekvenser i Napa Valley-regionen i California. Under pausen i California leste regissøren en bok om Genghis Khan og fikk et bedre grep om karakteren til Kurtz.
Filmer som Apocalypse Now