‘Fanger’, forklart

Med den økende populariteten til krimthrillere er det ganske en prestasjon å trekke frem en overdådig historie som utfordrer så vel som omfavner de klassiske tropene i sjangeren. Den franske kanadiske regissøren Denis Villeneuve laget imidlertid med sitt kunstneriske sinn en gledelig krimthriller i form av ‘Prisoners’.

Utgitt i 2013 spiller 'Prisoners' den australske skuespilleren Hugh Jackman som Keller Dover, en tømrer som, når datteren blir bortført, tar saken i egne hender for å lete etter gjerningsmannen, noe som resulterer i en mørk fortelling om hevn og gjengjeldelse. . Filmen spiller også Jake Gyllenhaal som detektiv Loki, som han har fått tildelt saken og Paul Dano som Alex Jones, en ung mann som blir bortført av Dover når han kommer under mistanke om å ha kidnappet de to jentene.

Skrevet av den amerikanske manusforfatteren Aaron Guzikowski, er ‘Prisoners’ bygget på et sterkt fundament av et strålende manus, som blir hjulpet av den unødvendige partituren komponert av den islandske komponisten Jóhann Jóhannsson og den dystre kinematografien av veteranfotografen Roger Deakins. Det som gjør filmen til en så overbevisende thriller, er de sammenflettede temaene og allegoriene. Fra de komplekse religiøse bildene til de dypt forankrede karakterbuene, er ‘Prisoners’ absolutt en av de fineste krimthrillere gjennom tidene.

Plottoppsummering

Keller Dover, en tømrer som sliter, bor sammen med sin familie, bestående av kona Grace Dover, to barn Ralph Dover og Anna Dover i Brockton, 40 miles sør for Boston. I høytiden inviterer naboene Franklin og Nancy Birch dem til middag. De fire barna leker i nabolaget og nærmer seg en bobil som er parkert utenfor et hus i nærheten. Etter middagen lærer Dovers and Birchs at Anna og Joy forsvinner.

Detektiv Loki får i oppgave å finne de to barna og leder etterforskningen og letingen. Teamet finner bobilen, som blir funnet å være parkert på en bensinstasjon. Når politimenn omgir kjøretøyet, finner de ut at en ung mann er i kjøretøyet. Mens de prøver å utføre en forespørsel, starter han plutselig bilen og krasjer mot et nærliggende tre. Politiet får da vite at den unge mannen er Alex, som blir tatt med til etterforskning. Det viser seg imidlertid at Alex har IQen til en 10-åring, og dermed fremstår som forbauset når han blir avhørt på politistasjonen. Rettsmedisinene søker i kjøretøyet etter bevis, men klarer ikke å skaffe noen bekreftelse om de savnede jentene. Loki prøver desperat å lokke en bekreftelse ut av Jones, men klarer det ikke, og løslater ham derfor under mangel på bevis.

Loki, forfølger andre nye ledere, oppdager et lik i kjelleren til en prest med navnet Patrick Dunn. Mens Dunn innrømmet å ha drept mannen fordi mannen tilsto at han «førte en krig mot Gud», avviser han ethvert argument om at han var en forbryter i kidnappingen.

Midt i søket får Dover beskjed om at Alex er løslatt. Han tar saken i egne hender og angriper Jones. Alex, i en tilstand av tilsynelatende villfarelse, hvisker til ham: 'De gråt ikke før jeg forlot dem.' Dover lærer også at Loki nå ikke kan arrestere Alex, og legger til at han ser Alex kvele tantens hund og deretter høre ham synge den samme sangen som Anna. Dover er raseri, bortfører Dover ham og låser ham inne i sin avdøde fars forlatte hjem. Med bistand fra Birch torturerer han Jones og bruker ekstreme metoder for å plage ham både fysisk og mentalt.

Andre steder, på et stearinlysarrangement for jentene, merker Loki at en mistenkelig hette mann deltok på arrangementet. Bekymret for sikkerheten går Loki til å foreta en etterforskning, men mannen flykter. Senere bryter han inn i begge familiens hus, men til alles overraskelse drar han uten å gjøre noen skade. Loki blir også kjent med at Jones har vært savnet i noen dager og mistenker Dover som bak bortføringen. Han følger ham der Alex blir holdt fange, men klarer ikke å finne ham. Med en omfattende løgn produsert av Dover, blir situasjonen foreløpig lagt til ro.

Detektiven får noen ledere om den mistenkelige hette mannen utgjør en butikk kontorist som hevder å kjenne mannen fra en sammensatt tegning. I tillegg rapporterer han også til Loki om å se mannen kjøpe barneklær - noe som bekrefter med de savnede jentene. Den mistenkte er funnet ut å være Bob Taylor og blir arrestert hjemme hos ham. Politieteamet oppdager også at veggene er dekket av tegninger av labyrinter og bøker som inneholder innhold på labyrinter og levende slanger. Teamet oppdager barneklær med blodflekker som også inkluderer gjenstander som tilhører de savnede jentene. Taylor, ført til avhørsrommet, innrømmer å ha utført bortføringen, men under en uheldig fysisk krangel med Loki, snapper han pistolen og dreper seg selv uten å avsløre mer informasjon. På videre undersøkelser konkluderer politiet med at Taylor var en fantasist som faktisk ikke hadde noe med kidnappingen å gjøre. Det viser seg at han stjal klærne fra jentenes hjem - da han brøt seg inn tidligere - og blodet dem med griseblod for å gjenskape bortføringer.

I et desperat forsøk på å skaffe informasjon fortsetter Dover å torturere Alex. Alex snakker ganske merkelig også om å rømme gjennom en labyrint, noe som bekrefter med Taylors labyrintstier. Dover, nå uten håp, besøker Alexs tante, Holly, for å finne en håpestråle for å knekke den tilsynelatende kidnapperne. Holly, mens han snakket, forteller ham at Alexs særegne oppførsel skyldtes en ulykke med slanger han hadde møtt med. Hun avslører også at hun og mannen var oppriktig religiøse til deres lille sønn døde av kreft. Tilbake på politistasjonen,

Da Dover mister håp over den strenge torturmøtet, blir Loki også stadig mer frustrert over hans svikt i å løse saken. Imidlertid er Loki, med sitt kompliserte forskningsarbeid, i stand til å matche mønsteret til en labyrint Taylor tegnet mens han var i fengsel, til labyrintkjedet som ble brukt av mannen Patrick Dunn drept i kjelleren hans.

Da håpet om å redde jentene begynner å gå ned, blir en av jentene - en dopet Joy Birch - funnet av Loki. Dover, med et nyfunnet håp om å redde datteren, besøker henne på sykehuset for å be om mer informasjon om den mulige kidnapperen. Mens Joys minner er vage på grunn av det intense traumet, er hun i stand til å mumle 'Du var der' til ham, som han innser at Joy kanskje hadde hørt stemmen hans på Joneses 'hus da han besøkte Holly. Andre steder finner Loki en traumatisert Alex mens han søker etter Dover.

Dover drar straks tilbake til Joneses for å få informasjon fra Holly, som viser seg å være kidnapperen. Holly dro ut en pistol mot ham og forklarte at paret før ektemannens bortgang pleide å bortføre mange barn som en del av deres 'krig mot Gud' -misjon for å hevne sønnens død. Hun avslører også at Alex var det første barnet de bortførte. Hun innrømmer også at bortføring av de to jentene ikke var en del av planen hennes, men etter at Alex hadde tatt jentene på tur (i bobilen sin), bestemte hun seg for å bortføre dem. Dover blir deretter skutt i beinet og fengslet i en skjult grop i hagen hennes.

Akkurat da når Loki huset hennes for å fortelle henne at nevøen hennes er funnet. Der finner han et fotografi av ektemannen til Holly som bærer det samme labyrintkjedet som ble funnet på kroppen i prestekjelleren - og bekreftet at hun var involvert i forbrytelsen. Loki er da i stand til å finne Anna, som blir dopet av henne. Trekker våpen mot hverandre, Loki blir såret og Holly blir drept. Anna blir kjørt til sykehuset hvor hun forener seg med sin syke mor, og Alex blir også gjenforent med foreldrene. En dag senere kommer Loki og teamet tilbake til Joneses 'hus hvor de begynner å grave ut eiendommen for mer bevis. Mens de rettsmedisinske etterforskerne fullfører arbeidet og drar om natten, hører Loki plutselig Dovers anstrengende blåse på fløyten fra gropen.

Tegn

Selv om 'Prisoners' er en thriller-film med langsom brennende gjenklang, har den også sterke karakterer som kompliserer strukturen i fortellingen. Handlingen til karakterene fører til konsekvenser, og vurderer dermed en sammenhengende fortelling.

Keller Dover (Hugh Jackman)

En tømrer av yrke, Keller Dover er en mann som er innsnevret av anstrengte forhold og økonomi. Dover jobber i tråd med en tragisk helt, og karakteren hans bukker sakte under ideen om å tråkke på de slanke linjene av bekymring og kriminalitet. Hans rolle som den tilskyndende tragiske helten gnister av med datteren hans forsvant.

Da detektiv Loki leder etterforskningen for å finne de to savnede jentene, merker vi at Dover ikke er enig i virkemidlene til Lokis metoder. Når den mistenkte, Alex Jones, løslates av politiet på grunn av mangel på bevis, tar Dover, som tror at Jones er synderen, raskt saken i sin egen hånd. Dette er når karakterbuen hans begynner å ta en konkret form. Dover bruker voldelige torturmetoder for å presse en tilståelse ut av den mistenkte, og utvikler en dyp følelse av vold og utålmodighet. Hans mørke side spirer enda mer, når Franklin Birch viser sin misnøye med Dovers metoder. Mens Birch selv er i et moralsk dilemma, kaster hans motstand mot tortur lys over Dovers lysbilde til moralsk galskap.

Det som gjør Dovers moralske nedbrytning interessant er hans psykopatiske tendenser. I et forsøk på å redde de to jentene, glir Dover inn i et ganske skurket territorium. Hans besettelse og faste tro på at Jones er kidnapperen, fjerner ham bort fra kona når han faktisk skulle være en støttende mann til en bekymret og plaget kvinne.

Dovers karakterbue kommer til en kulminasjon da han er fanget i den skjulte gropen i Hollys hage. Gropen, i likhet med mange andre litterære symboler i filmen, fungerer som en metafor for avgrunnen der Dover trenger å bli oppreist fra, der han trenger å drive bort fra fortidens voldsomme selv.

Detektiv Loki (Jake Gyllenhaal)

En fullstendig profesjonell, detektiv Loki, er en mann som viet livet sitt til å løse kriminalitet uten kompromisser. I sine heftige interaksjoner med den hette Keller Dover balanserer Loki skarpt hans personlige synspunkter og hans profesjonelle plikter. I likhet med Dover blir Loki også drevet av sinne og harme, men hans følelsesmessige oppgang er intern. Mens Loki absolutt er en skremmende skikkelse - med sin mørke frakk og ruvende øyne - blir pliktfølelsen ikke overskyet av intens sinne og følelsesmessig ubalanse.

Religiøst tema: Tro og kristendom

Temaet som overordner fortellingen er kristendommens tema. Denis Villeneuve etablerer behendig de mørke undertonene etter hvert som filmen skrider frem. Den første særegne scenen i filmen starter der Dover resiterer et bibelsk vers, mens sønnen skyter en hjort. Etter dette panorerer kameraet opp til et kors, og forutsetter Dovers sorg og uro over at han må gjennom den vanskelige passasjen med å redde de to jentene. Keller Dover fungerer dermed som den messianske karakteren.

Messiansk jødedom er en moderne synkretisk religiøs bevegelse som kombinerer kristendommens religiøse tro, og støtter ideen om at Jesus er Messias, som finner sine røtter i jødedommen. Messianske jøder tror at Jesus steg ned fra jorden som en Messias for å redde verden fra 'åndelig trelldom' og 'undertrykkelse'.

Når fortellingen skrider frem, lærer vi imidlertid at Dover ikke fungerer som den arketypiske messianske karakteren. Hans tro stemmer ikke overens med den konvensjonelle jødiske tradisjonen med å stille spørsmål. Det er derimot en balanse mellom godt og ondt. For å redde de to jentene, strekker Dover seg langt for å torturere livet ut av Alex. Det er her du som betrakter spør deg selv om Dovers voldelige raseri er moralsk eller ikke. Og hva ville du ha gjort hvis du var i hans sted?

Anarki mot fred

Da både Dover og Birch tar på seg forsøket på å presse informasjonen ut av den mistenkte, ser vi to forskjellige mennesker med to forskjellige trosretninger. Mens Dover tilsynelatende fremstår som en humørfylt, men føyelig mann, eskalerer Dover raskt til å være et voldelig og heftig individ. Han fremstår som den skurke psykopaten og en kriminell. Dovers metoder for å forhøre Jones - en psykisk utfordret person - blir stadig mer giftige. Han torturerer og sulter ham. Skrikene til Jones, mens de holdes i mørket, er hjemsøkende. Jones holdes i et mørkt avgrenset rom. Dover slår og torturerer ham med kokende varmt dusjvann hver dag.

Franklin Birch, derimot, søker ikke hevn for sine kidnappede døtre. Selv om han følger Dover for å torturere Jones, godtar ikke Birch metodene hans. Etter hvert som fortellingen skrider frem, nekter Birch til og med å delta i torturen og ber Dover om å stoppe pine. Hans oppførsel går ikke uten noen oppløsning. Mens Dover tror på å plage Jones for informasjon, deltar Birch aktivt i søk og tror på å hjelpe myndighetene og profesjonelle med å gjøre jobben sin i stedet for å ta saken i egne hender.

Slutten

Den spennende og tvetydige avslutningen på ‘Prisoners’ gjenspeiler Denis Villeneuves forståelse av historiefortellingen. Slutten fungerer på begge måter - som kulminerer både den tematiske og karakterbuer. Mens slutten virker spennende og tvetydig, og reiser spørsmålet om Dover kunne unnslippe gropen, vever Villeneuve en ganske konkret konklusjon på spørsmålet.

Avslutningen passer perfekt til puslespillet til Loki og Dovers karakterbuer. Gjennom fremdriften i fortellingen er både Dover og Loki vist å være ekstremt motstandsdyktige individer. Loki er helvete bøyd med å finne de to jentene, selv om teamet hans ofte svikter ham, og Dover blir satt på prøve når han er skuffet over politistyrken. Både Loki og Dovers motstandskraft hjelper dem med å nå målet om å finne unge Anna Dover.

Det som endrer deres stier er posisjonen de blir satt inn etter å ha funnet ut sannheten. Dover blir skutt på beinet og fanget i gropen av Holly Jones, mens Loki stille hører på Dovers hektiske fløyter som rop om hjelp. Her bringes fløyta, som ble pusset på i første akt, inn i konteksten til fortellingen. Når Dover finner Annas fløyte, virker det som om det bare var ment å betegne Annas fangst. Fløyta spiller imidlertid en større rolle for Villeneuve for å svare på spørsmålet i betrakterens sinn: om Dover vil være i stand til å unnslippe gropen eller ikke. Mens Dover blåser i fløyten for å ringe etter hjelp, blir Lokis oppmerksomhet plutselig rettet mot lyden, og signaliserer at han har hørt Dovers bønn før sekvensen slutter, og blekner til svart. Som betrakter føles slutten åpen, men for meg er det klart at Dover får den hjelpen han trenger for å komme seg ut av gropen.

Endelig ord

Denis Villeneuve blir ofte sett på som en av de mest undervurderte filmskaperne blant sine samtidige, og ‘Prisoners’ er et eksempel på hans ganske undervurderte arbeid. En langsom brenningsopplevelse, filmen er vevd av kunstnere på høydepunktet av deres kunstneriske karriere. Fra den gradvise intensiveringen av spenningen til den dystre atmosfæren til de nøye konstruerte dødballene, er ‘Prisoners’ en engasjerende og nervøs film.

Les mer i Explainers: Fiende | Kildekode | Prestisjen