Er King Arthur: Legend of the Sword basert på en sann historie?

Forfatterregissør Guy Ritchie frakter publikum til myrene i en mytisk middelalderverden i den episke fantasy-dramafilmen «King Arthur: Legend of the Sword» fra 2017. Historien innebærer den sagnomsuste tilbakekomsten av kong Uthers sønn Arthur, som må gi Excalibur – det magiske sverdet til Merlin - og hente kongeriket fra den onde kong Vortigern. Etter at Vortigern arrangerer et kupp, blir babyen Arthur sendt på en båt for å bli plukket opp av en gruppe prostituerte.

Han blir noe av en gatemafia i byen, uvitende om hans kongelige avstamning. Men når tiden prøver seg, må helten oppfylle sin skjebne, mens søken får ham til å møte fortiden sin. Filmen er en glatt og actionfylt middelalderfortelling oppdatert for det tjueførste århundre. Det fantastiske rollebesetningen består av Eric Bana, Charlie Hunnam og Jude Law, og bringer den svært stiliserte fantasy-visjonen til live. Du kan imidlertid lure på hvor mye av historien som er forankret i virkelighetsnære hendelser. Hvis det er tilfelle, la oss kjøre en etterforskning.

Er King Arthur: Legend of the Sword basert på en sann historie?

Nei, 'King Arthur: Legend of the Sword' er ikke basert på en sann historie. Filmen er sterkt avhengig av visuell grafikk, og er også helt fiktiv. For historieentusiastene ville det være viktig å vite at den historiske eksistensen til kong Arthur som sådan lenge har vært diskutert i vitenskapelige kretser. Og da han ble gjenstand for folklore, ble legenden hans forandret etter ønske av historiefortellerne.

En av de første dokumenterte omtalen av Arthur var i 'Historia Brittonum', en latinsk historisk tekst fra det 9. århundre som noen ganger tilskrives den walisiske geistlige Nennius. Likevel står Arthurs internasjonale popularitet som et engelsk folkeikon i en viss grad i gjeld til Geoffrey av Monmouths svært fantasifulle beretning fra 1100-tallet ‘Historia Regum Britanniae’ (‘History of the Kings of Britain’).

Arthur og «Matter of Britain» som helhet har vært et lovende tema også i filmmediet. 'The Adventures of Sir Galahad (1949),' en filmserie med den gamle 'Superman'-berømte George Reeves med hovedrollen som Sir Galahad, var den første filmatiseringen av folkelegendene. La oss spole frem til år 2004. 2004 markerte utgivelsen av Antoine Fuquas «King Arthur» med Clive Owen i hovedrollen. Etter filmens svake suksess, ønsket Warner Brothers å lage en ny film med Arthurian Legends i tankene. Den ene var en nyinnspilling av John Boormans episke actioneventyr «Excalibur» fra 1981 med Bryan Singer ved regissørens stol.

Den andre var en film som opprinnelig het 'Arthur & Lancelot.' Den andre filmen ville ha Kit Harington og Joel Kinnaman i rollen som henholdsvis Arthur og Lancelot. Warner Brothers mente at navnene ikke var viktige nok til å vekke oppmerksomhet, og de lekte med ideen om Colin Farrell som kong Arthur og Gary Oldman som Merlin. Den versjonen ble heller ikke laget. I mellomtiden laget Joby Harold et tidlig utkast til manuset basert på en historie av Harold og Dobkin. Det endelige manuset endret seg imidlertid ganske drastisk til slutt, og i filmen er disse to kun kreditert med historien. Produsent Lionel Wigram skrev om manuset i lengden, og i filmen blir han kreditert som medforfatter, det samme er Guy Ritchie.

Guy Ritchie, en regissør, ellers kjent for sine subkulturdrevne actionthrillere , tenkte på fantasy som en skremmende sjanger som han aldri hadde gjort det før. Han tenkte det som en seksdelt lang franchise til filmen bombet billettkontoret. Filmen ble opprinnelig presentert for studio og skuespillere som noe av 'Ringenes Herre' som møtte Ritchies egen 'Snatch', som gjorde jobben for de fleste av skuespillerne. Det gjorde absolutt jobben for Charlie Hunnam, som var ivrig nok til å kjempe mot auditionkameratene om rollen.

Ritchie ønsket å bringe Arthur ned til en dødelig rike mens han beholdt fantasiessensen i historien – en idé han fikk fra Boormans «Excalibur» – og det er en han utførte perfekt i filmen. Han ble også inspirert av «Game of Thrones», men veteranregissøren ønsket at filmen skulle være hans egen. Han gjorde flere kutt - et tre timer langt kutt og to timer og tjue minutter forlenget versjon - men han gikk til slutt for den en time og femti minutter lange klippen. Det fikk frem stemmen og rytmen, bemerket regissøren. CGI tok mer enn et år å perfeksjonere, og det vises i filmen. Til slutt kan den mislykkes i å skape magien, men historiens episke struktur gir den en fast plass i kulturen siden den blir fortalt gang på gang.