Er dans på glass basert på en sann historie?

'Dancing on Glass' (kjent som 'Las Niñas de Cristal' på spansk) er en dramafilm regissert av Jota Linares. Den følger Irene og Aurora, to unge kvinner som er eksepsjonelle ballettdansere. Når Irene får muligheten til å bli prima ballerina for en kommende produksjon av dansekompaniet hennes, begynner hun å oppleve ekstreme psykologiske utfordringer og stress. Imidlertid finner hun trøst i vennskapet sitt med Aurora da begge kvinnene prøver å overvinne livets utfordringer som profesjonelle dansere. Hvis du så filmen og karakterenes følelsesmessige konflikter resonerte med deg, er nysgjerrigheten på om filmen er basert på virkelige hendelser eller sanne historier naturlig. Hvis du ønsker å finne ut om inspirasjonen bak 'Dancing on Glass', her er alt vi har samlet om saken!

Er dans på glass en sann historie?

Nei, 'Dancing on Glass' er ikke basert på en sann historie. Filmen er basert på et originalt konsept fra regissør Jota Linares som skrev manuset sammen med Jorge Naranjo. Ideen til historien om det ytre og indre presset til en ung kvinne som prøver å gjøre en karriere for seg selv som kunstner, stammer fra Linares sine personlige erfaringer. Regissøren avslørte at han følte ulike typer press da han jobbet med sin første spillefilm «Animales Sin Collar».

Han uttalte at filmen var hans første store mulighet til å demonstrere talentene sine. Mens han jobbet med prosjektet, følte han imidlertid frykten for å mislykkes og bedragersyndrom. Dessuten la han også merke til sjalusien og konkurranseevnen i filmindustrien mens han regisserte sin første spillefilm. Linares kanaliserte sine personlige erfaringer fra den perioden for å lage en overbevisende historie som omhandler lignende problemer. Imidlertid valgte han å sette historien til ballettdansens verden.

I filmen er hovedpersonen Irene omtrent som regissøren, på randen av sin første store mulighet i karrieren som ballettdanser. Gjennom historien hennes demonstrerer filmen frykten og trengslene til en kunstner. Samtidig fremhever historien også hvilke ofre kunstnere må gjøre for å forfølge drømmene sine, og hvor ofte disse ofrene fører til isolasjon.

Skuespillerinnen María Pedraza ('Elite'), som spiller rollen som Irene i filmen, er også en dyktig danser i det virkelige liv. Hun uttalte at hun hadde opplevd lignende utfordringer som Linares mens hun prøvde å satse på en karriere innen dans. Etter en ulykke flyttet Pedraza imidlertid fokuset til andre kunstformer. Ikke desto mindre ga filmen henne en mulighet til å få kontakt med dansen igjen og bruke erfaringen hennes til opptredenen hennes som Irene. Samtidig, forholdet mellom Irene og Aurora utgjør en avgjørende del av filmens emosjonelle kjerne. Pedraza avslørte også at hun og nykommeren Paula Losada (som spiller Aurora) knyttet et ekte vennskap på filmens sett, noe som bidro til å forme forestillingene deres.

Alt som er sagt, 'Dancing on Glass' er en fiktiv historie som er forankret i kunstnernes situasjon. Den fremhever de ulike kampene artister møter og skildrer deres psykologiske uro under stresset med å vise frem evnene sine. Disse kampene er forankret i de virkelige opplevelsene til regissøren og hovedstjernen, noe som gjør fortellingen troverdig og følelsesmessig resonant.