Som en dokumentar som går dypt inn i historien om en en gang kjent betalingsgigant på nett, «Skandal! Bringing Down Wirecard’ kan bare beskrives som like deler gripende så vel som spennende. Det er fordi denne Netflix-originalen ikke bare undersøker måten den steg i rangeringer i bransjen gjennom påståtte omfattende regnskapsfeil, men også ledernes andre komplekse interesser. Så nå, hvis du ønsker å lære mer om Chief Operating Officer som ble internasjonal flyktning Jan Marsalek – med et spesifikt fokus på hans mulige nåværende status – har vi detaljene for deg.
Selv om Jan Marsalek ble født i Wien, Østerrike, 15. mars 1980, flyttet han angivelig til Tyskland for godt rundt slutten av 1990-tallet siden han ønsket å unngå obligatorisk militærtjeneste i hjemlandet. Han antas derfor å ha etablert sitt første e-handelsprogramvareselskap som 19-åring, bare for raskt å bli ansatt av Wirecard (i 2000) for sin kunnskap om Wireless Application Protocol-systemer. Ja, han var utrolig smart, men hans naturlige sjarm, selvtillit og kommunikasjonsevner var fasettene som alltid fikk ham til å skille seg ut, ifølge den James Erskine-regisserte produksjonen.
Derfor var det ingen intern overraskelse da Jan var i stand til å få stillingen som Chief Operating Officer (COO) og få plass i selskapets ledelse et snaut tiår senere. Det så ut til at han gjorde mye for Wirecard, men det var visstnok mest relatert til regnskapssvindel for å sikre at omsetningen deres fortsatte å øke, noe som gjorde ham til en av de hovedanklagede skyldige.
Det er også viktig å merke seg at mange tror Jan kan være en spion for Russland, rekruttert helt tilbake på 1990-tallet etter å ha kommet over noen tjenestemenn gjennom det østerriksk-russiske vennskapsselskapet. Poenget om at flere av hans langvarige venner angivelig inkluderte tidligere internasjonalt etterretningspersonell og hans ønske om å etablere grense militsmenn i krigsherjede Libya forstørrer denne påstanden ytterligere.
Når nyhetene om Wirecard mangler halvparten av hele inntekten og 1,9 milliarder euro i kontanter (2,3 milliarder dollar den gang) kom frem i slutten av juni 2020, ble Jan Marsalek 'ekstraordinært suspendert' av firmaets styre. Han hadde faktisk blitt involvert i revisors sluttrapport, og drev ham til å konsultere flere advokater før han rett og slett flyktet fra landet fordi det var klart at hans forestående straffesak var alvorlig.
I følge dokumentaren er de første rapportene som antydet at Jan hadde landet på Filippinene 23. juni, bare for forsiktig å komme seg til Kina morgenen etter, ingen sannhet. I stedet hadde den tidligere lederen reist tilbake til hjemlandet Østerrike, hvorfra han gikk om bord på privatflyet han hadde klart å bestille til byen Minsk i Hviterussland for nærmere €8 000 (betalt kontant). Flyrekord tyder på at han hadde landet klokken 23:07 lokal tid 19. juni 2020, hvoretter han tilsynelatende krysset inn i Russland med et østerriksk pass med navnet Maks Mauer.
Når det gjelder hans nåværende oppholdssted, Jan angivelig bor i en elite, inngjerdet samfunn i Moskva, Russland, under direkte beskyttelse av Federal Security Service (FSB) myndighetsorgan. Dessuten er det det trodde han fikk russisk statsborgerskap i juni 2021, med et skikkelig pass i navnet til tyske Bazhenov — han har visstnok også et annet pass under et ukjent navn. Noen rapporter indikerer videre at 42-åringen for tiden tjener som Sputnik V (den lokale anti-covid-vaksine)-distributør og opprettholder et positivt forhold til offentlige leiesoldater.
Interpol hadde faktisk utstedt en rød melding mot Jan i august 2020 – en forespørsel til alle byråer globalt om å finne og arrestere ham – noe som betyr at han er en av de mest ettersøkte mennene for øyeblikket. Den tidligere COOen for Wirecard er anklaget for 'kommersiell gjengsvindel' som beløper seg til milliarder i forbindelse med underslag samt andre eiendoms- og økonomiske lovbrudd. Jan holder seg derfor stort sett skjult, det vil si bortsett fra at han dukker opp på nettet gjennom sin Telegram konto med noen måneders mellomrom, og han var sist aktiv 21. januar 2022.