Gabriele Zero: Hvordan døde Rocco Siffredis fetter?

Bildekreditt: Lucia Iuorio/Netflix

Netflix sin ' Supersex ' følger den sanne historien om voksen filmstjerne Rocco Siffredi . Showet fokuserer på oppturer og nedturer i livet hans, og gir mer oppmerksomhet til hans personlige liv og hvordan det ble påvirket når han begynte å jobbe med porno. Mens situasjonen hans til tider fikk ham til å føle seg ensom, fant Rocco ut at han alltid hadde folk han kunne stole på. Hans kusine, Gabriele, var en av disse menneskene.

Etter å ha tilbrakt barndommen sammen, kolliderer veiene til Rocco og Gabriele igjen i voksen alder, og denne gangen fører samarbeidet deres til noe som forandrer livene deres fullstendig. Netflix-serien etterlater oss på det punktet hvor duoen er på høyden av karrieren, men hva skjer med Gabriele etter det?

Gabriele Zero døde på toppen av sitt liv og karriere

Rocco Siffredis kusine, Gabriele Galetta, artistnavn Gabriele Zero, døde 3. mars 2020, i en alder av 58 på grunn av et hjerteinfarkt i hjemmet hans i Ortona, byen der han og Siffredi ble født og oppvokst. Han etterlater seg kona, Nayeli, og de tre barna hans, Elisa, Ryan og Nora, og den yngste var åtte år gammel da han døde.

Bildekreditt: Rocco's World Official/YouTube

Siffredi avslørte at Gabriele var en kjederøyker, og vanen hans hadde skapt bekymring blant familie og venner om helsen hans. Til tross for at han røykte, så han ut til å være ved god helse og hadde ingen tidligere medisinske problemer. Etter sigende var Gabriele hjemme med sin kone. Da han gikk på do og ikke kom ut på lenge, ble han funnet bevisstløs. Da ambulansen kom fram, var han død.

Gabriele og Rocco hadde et sterkt bånd, etter å ha kjent hverandre siden barndommen og deretter samarbeidet i over tre tiår i pornoindustrien. Gabriele ble beskrevet som en person med 'veldig høy energi', og var en ydmyk menneskelig person. Siffredi avslørte at han hadde en ekte lidenskap for å lage film og hadde forlatt sin trygge jobb i banken for å bli med Siffredi i pornoindustrien. Først ble han med i filmene som utøver. Imidlertid innså han snart at talentene hans var bedre utenfor kameraet. I stedet for å spille hovedrollen i filmene, fant han det bedre å skrive og regissere dem. Faktisk var han den kreative kraften bak noen av de største filmene i Siffredis karriere, som den prisbelønte filmen 'The Ass Collector' og 'Rocco's Time Master', som brakte en vri av sci-fi i historien.

Bildekreditt: Rocco's World Official/YouTube

Snart ble Siffredi og Gabriele så kreativt knyttet til hverandre at de laget nesten alle prosjektene sine sammen. Hvis Siffredi spilte hovedrollen i en film, ville Gabriele regissert den. Han var også hovedsakelig involvert i Siffredis produksjonshus, Rocco Siffredi Productions. Bortsett fra å skrive og lage filmer, var Gabriele også med på å finne nye talenter. Han oppdaget Manuel Ferrara, som fortsatte med en vellykket karriere i bransjen og til og med fikk seg innlemmet i AVN Hall of Fame.

Siffredi krediterer Gabriele for å være 'den viktigste kreative siden' av filmene hans, og sier at han alltid ville bringe sitt beste og anstrenge seg for å gjøre filmen best mulig. Suksessen med samarbeidet hans med Siffredi førte til at folk kalte dem 'drømmeparet', med Gabriele som kom med innovative og noen ganger sprø ideer og Siffredi utførte dem på skjermen.

Gabrieles dedikasjon til arbeidet hans ble forårsaket av en sterk personlighet, som Siffredi sa gjorde ham til en 'enten elsker du ham, eller så hater du ham'. Duoen ville noen ganger ha kreative forskjeller, og presset fra jobben ville skape friksjon mellom dem, men de fant alltid en måte å ordne opp mellom dem, uansett hvor vanskelig situasjonen kunne virke.

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Rocco Siffredi (@roccosiffredi_official)

For Siffredi var Gabriele den som alltid ville passe på ham, alltid være der for ham og alltid beskytte ham. Da Siffredi foreslo at regissørens navn skulle stå på filmens plakat, nektet Gabriele og sa at 'Rocco Siffredi' var filmens ansikt og salgsargumentet for publikum. Han gjorde det som var best for filmen, og lot aldri egoet sitt ta forsetet og påvirke avgjørelsene hans. Menneskene som kjente ham og hadde jobbet med ham husker ham med glede. Han var typen som alltid så på det større bildet og fikk frem det beste i alle.

Copyright © Alle Rettigheter Reservert | cm-ob.pt