Er Irene Rene Redfield og Clare Bellew i forbifarten basert på ekte mennesker?

Rebecca Halls 'Passing' er en svart-hvitt film som sentrerer om to lyshudede svarte kvinner, Irene Rene Redfield og Clare Bellew, som er barndomsvenner. Mens deres verdener kolliderer i 1920-tallets New York City, kommer likhetene og forskjellene i ideologiene deres frem og kontrasterer skarpt. Periodedramaet ser Tessa Thompson, Ruth Negga, André Holland, Alexander Skarsgård og Bill Camp i sentrale roller.

Filmen har blitt hyllet for sin dristige utforskning av svarte og rare identiteter. Vi ser hvordan Irene og Clare er både tiltrukket av og frastøtt av hverandres livsvalg. Deres virvelvindende vennskap, preget av en sterk queer undertone, er både vakkert og turbulent. Naturligvis er mange nysgjerrige på om Irene og Clare er basert på ekte mennesker. La oss finne det ut!

Er Irene Rene Redfield og Clare Bellew basert på ekte mennesker?

Nei, Irene Rene Redfield og Clare Bellew er ikke basert på ekte mennesker. Imidlertid inspirerte visse virkelige personas og hendelser karakterene deres. Halls regidebut er basert på Nella Larsens roman fra 1929 med samme navn. Larsen - en sykepleier, bibliotekar og forfatter - tilførte forfatterskapet hennes egne erfaringer som en kvinne av blandet rase som kunne passere som hvit. I likhet med Irene og Clare vokste Larsen opp i Chicago og da flyttet til New York City.

Karakteren til Clare er et produkt av Larsens tvetydigheter knyttet til hennes raseidentitet. I likhet med Clare var Larsen lys i huden til å passere som hvit. Larsens far var innvandrer fra den danske kolonien Vestindia, mens moren hennes var dansk. Faren hennes døde da hun var 2 år gammel; moren giftet seg på nytt og fikk en datter til med en annen dansk innvandrer. I likhet med Clare vokste Larsen opp i fattigdom og ble stort sett ignorert av familien.

I filmen velger Clare å forlate sin svarte identitet og gifter seg med en rasistisk hvit mann, John Bellew, for å oppnå et liv med rikdom, sikkerhet og luksus. Larsen var tydelig klar over fordelene og risikoene ved å bli hvit. Clares ville og bekymringsløse holdning bringer også tankene til modernismens ånd som hadde grepet Amerika på begynnelsen av 1900-tallet, og gjennomsyret mange med den dristige å trosse samfunnsnormer.

Bildekreditt: Beinecke Rare Book & Manuscript Library, Yale University

På den annen side velger ikke Irene å passere som hvit i hverdagen. Hun har en mann, Brian, som jobber som lege, og to sønner, Ted og Junior. Hun lever et komfortabelt liv, men står fortsatt overfor konsekvensene av et rasedelt samfunn. Irenes voldsomme omfavnelse av hennes svarte identitet, så vel som ønsket om å opprettholde hennes elitestatus, kommer fra Larsens førstehåndsobservasjon av svarte individer ved Fisk University (hvor hun studerte) og i Harlem (hvor hun bodde).

I tillegg var Larsen kona til Elmer Imes, den andre afroamerikaneren som fikk en Ph.D. i fysikk, frem til deres skilsmisse i 1933. Hun tilbrakte også mye tid med pionerene – forfattere, musikere og intellektuelle – fra Harlem-renessansen og var vitne til hvordan de brukte sin svarte identitet for personlig frihet og for å kjempe mot rasisme. Larsen så også hvordan noen av den svarte eliten kraftig avviste rasemessig urettferdighet og også forlot sin kulturarv for å klatre på den sosiale rangstigen.

Dessuten danner Larsens vennskap med Carl Van Vechten, en queer forfatter, fotograf og beskytter av Harlem-renessansen, grunnlaget for Irenes vennskap med Hugh Wentworth. Irene og Clares karakterer avslører hvor dypt Larsen tenkte på sosialt medierte merkelapper og institusjoner for identitet – rase, seksualitet, ekteskap, morskap og vennskap. Larsens miljø bidro også til de to hovedpersonene.

I 1924 ble svært omtalt sak om Leonard Kip Rhinelander og Alice Jones brakt frem i lyset problemene til individer av blandet rase og ekteskap mellom raser. Rhinelander - en hvit mann, som kommer fra en mektig New York-basert familie - saksøkte Jones - en lyshudet arbeiderklassekvinne - og anklaget henne for å skjule sin svarte aner for å oppnå rikdommen hans. Juryen avgjorde til slutt i Jones' favør, men ikke før hun ble utsatt for en rekke ydmykende kroppsundersøkelser ment å bekrefte rasen hennes.

Risikoen Clare tar ved å være gift med John blir altfor tydelig når man tenker på skjebnen til Jones, som Larsen absolutt var klar over. Larsens egne forhandlinger med hennes identitet av blandet rase informerer derfor de fiktive Irene og Clare. Romanforfatteren kanaliserte hennes lidenskapelige syn på svarte og skeive identiteter inn i de to hovedpersonene. Selv om Irene og Clare ikke akkurat er basert på ekte mennesker, representerer de absolutt de bevisst skjulte historiene til mange svarte individer fra Amerika på 1920-tallet, så vel som den ustabile kvaliteten på personlige og sosiale identiteter.