Hvert år kommer det en film som tør å engasjere publikumets intellekt. Mens 2018 er satt til å være vitne til noen av de største filmene, har det allerede blitt markert med et par filmer som har satt baren høyt for alle de følgende. ‘Annihilation’ er en slik film. Da jeg først så traileren, fikk den fantastiske grafikken, en dyp etterklang og den kvinnelige rollebesetningen med Natalie Portman ved roret, at jeg ble begeistret for den. Det som ytterligere toppet interessen min var det faktum at den ble regissert av Alex Garland. Hans siste venture, ‘Ex-Machina’, var en utrolig rørende opplevelse med sterke forestillinger og et urovekkende klimaks. Så jeg ble ganske tatt av ideen om å se et annet triks som kom ut av esken hans. Og for et triks det var!
Tingen med ‘Annihilation’ er at det er for mange ting, samtidig. Det går fra å skildre svært grove scener til like fantastisk utsikt. Det er tydeligvis enkelt til tider og strålende imponerende for andre (og den slutten!). Og selv om dette kan være en godbit for noen, kan det også la publikum være polarisert om det. Hvis du skal inn for å se en sci-fi-film med alle de freaky aliens og den fantastiske kampen for menneskeheten, vil du bli skuffet. Men hvis du er mer fordomsfri enn det, vil du bli betatt av den vakre grafikken og en fascinerende bakgrunnsscore som perfeksjonerer filmens tone. Og du vet at det er mer enn alt som vises.
SKJULENDE SPOILERE FREM!
Det starter med en meteor som treffer et fyr og skaper et felt rundt seg selv, grensen er merket med The Shimmer - et inkorporert, glitrende regnbue-ish lag. Natalie Portmans Lena er biolog. Hennes soldatmann, Kane (Oscar Issac), gikk på misjon og kom ikke tilbake. Et år senere dukker han bokstavelig talt rett utenfor døren. Han husker ikke mye og opptrer litt rart. Plutselig blir han skikkelig syk, og mens han blir eskortert til sykehuset, blir ambulansen fanget opp av noen soldater og Lena og Kane blir tatt bort. Det er der Lena blir kjent med at Kanes siste oppdrag var å gå inn i The Shimmer. Hun blir med på kvinneteamet som har til oppgave å komme inn i området og nå sentrum for å finne ut alt de kan om det.
Mens filmen er løst basert på boken med samme navn av Jeff VanderMeer, er den ikke helt den samme. Så før du begynner å debattere om ‘boka er bedre enn filmen’, bør du vite at de begge er veldig forskjellige fra hverandre. Det at Alex Garland valgte å skrive manuset uten å bry seg om å være helt tro mot det originale kildematerialet, sier mye om hans intensjoner mot historien. I stedet for å gjøre det til en franchise (at det lett kunne ha vært), bestemte han seg for å fortette materialet, ga det sitt perspektiv, sitt preg og laget en frittstående film som er verdt navnet hans.
Ventress forteller Lena at Shimmer dukket opp tre år tilbake, rundt fyret, og siden den gang har den utvidet sitt territorium. Det er som et elektromagnetisk felt med sine effekter begrenset til området som kommer innenfor dets grenser. I enklere termer kan du ta det for et Wi-Fi-signal, av forskjellige slag. Med sentrum ved fyret utstråler det energi rundt det. Effektene er mest forstørret nær sentrum, og de blekner når man reiser mot periferien.
Hvis du holder deg i tråd med de underliggende temaene (kreft og selvødeleggelse), kan du betrakte det som en metafor for kreft som har invadert Moder Jord. Det gjør det som kreftcellene gjør - ødelegger de opprinnelige cellene, og skaper i løpet av prosessen noe fremmed for jordens anatomi.
Konseptet med en ‘fremmed’ enhet er åpen for tolkning. Det som ikke er menneskelig, det vi ikke har sett på jorden, er i utgangspunktet alt fremmed. Så økosystemet og den haywire biologien ER en fremmed hendelse. Men kan det kalles en invasjon? Lomax (Benedict Wong), fyren i hazmat-drakten, spør Lena ‘hva vil den?’ Som Lena svarer på at hun ikke en gang vet om den kan ønske seg noe. Svaret gjentas til slutt når vi ser Ventress helt overtatt av Shimmer’s-effekten. Hun sier til Lena at det vil endre alt fra molekylært nivå. Den vil utslette alt slik at det kan bygge noe nytt. Og det er problemet, akkurat der. Det er det som fungerer som en trussel mot menneskeheten. For hvis Shimmer langsomt og jevnt overtar, vil ikke mennesker være helt menneskelige lenger.
I motsetning til andre filmer som enten dummer det ned eller skaper en latterlig logikk for alt, forble ‘Annihilation’ sin vitenskap. Det begynte med de enkle fakta om DNA, kreft og brytning, og deretter fiktiviserte det hele, på sin egen rasjonelle måte. Det tråkket ikke stien i de vitenskapelige definisjonene av alt eller brukte fancy ord som ville forvirre publikum. De holdt det enkelt og tillot seerens fantasi å utøve sin magi.
Vi kan imidlertid dekke noen grunnleggende ting. Som blanding av DNA. Vi ser at økologien inne i Shimmer har blitt haywire, med all slags oppfinnsom blanding av plante-, dyre- og menneskelig DNA. Det være seg settet med forskjellige blomster som kommer ut av den samme stammen, en alligator med kjevesettet av en hai, et rare par hjort med trestammer som geviret, eller bjørnen som gråter som et menneske den nettopp spiste! Saken er at Shimmer fungerer som et prisme og bryter all tilgjengelig informasjon på sin egen vridne måte. Og DNA er i utgangspunktet informasjon. Så planter vokser i form av menneskekroppen, og mennesker forvandles til planter!
Og så er det duplikatene. Denne ideen blir først antydet når Lena ser et par hjort, som beveger seg sammen i perfekt synkronisering. Så ser vi det skje med Kane og Lena. Faktisk skal til og med fyret være et duplikat. Da meteoren traff fyret, må den ha knust hele plassen. Så, hvorfor er det fortsatt intakt? Rimeligvis er det et duplikat.
Hvis jeg skriver om alle lagene i denne filmen, vil den være materiell nok til en annen artikkel! Hver eneste lille ting betyr noe. Det er en undertekst under hver linje. Scener og dialoger ekko gjennom hele filmen. For eksempel brytningsteorien. Før Josie verbaliserte det, hadde ideen allerede blitt innhentet i våre sinn fra scenen før Kane blir syk. Han og Lena sitter i huset sitt og snakker om hans plutselige retur. Lena holder i hånden, og scenen blir vist for oss brutt gjennom glasset!
Meteoren som treffer fyret minner om den tiden da en meteor for milliarder av år siden traff jorden og forandret alt drastisk, drepte dinosaurene og brakte istiden, og alt det der. Så kanskje, denne meteorstreiken er nok en forsinket endring i økologi og miljø. Som utryddelsen av en (eller flere) arter og fremveksten av de nye i stedet. I lignende sammenheng peker slutten på filmen mot Kane og Lena som Adam og Eva for den nye evolusjonen.
Selv om det er en sci-fi, fokuserer ‘Annihilation’ mer på de humane aspektene. Den største filosofien en seer kan ta med seg selv er Change. Vi som mennesker er i stadig endring; personlighetene våre formes i henhold til hendelsene som former livene våre. Så i virkeligheten er det ingen som er like år etter år. Litt etter litt forandrer vi oss alle. Og vi kan ikke stoppe det.
Det fine med filmen er at den er lagdelt med alle mulige temaer, og det er fornuftig hvis du velger å se den med et enkelt lag, eller med dem alle. Kreft, selvødeleggelse, kjærlighet, tap, ekteskap eller ren vitenskap; det er hva du vil at det skal være.
En teori som sirkulerer på internett antyder at kanskje teammedlemmene ble replikert for å danne nye vesener, som bare hadde minnene fra originalene. Det må ha tatt fire dager å fullføre prosessen, derav tidsforløpet. MEN hvis replikeringen allerede var gjort, hvorfor skulle de trenge å gå lenger og ikke tilbake? Hvis Shimmer allerede har gjort sitt arbeid, vil replikaer heller gå rundt i verden, ikke sant? Så jeg prøver å gå utover det.
Det jeg tror er at tiden fungerer annerledes i Shimmer enn den gjør i omverdenen. Som det ble forklart i de tidlige scenene hvor Lena tror at de har vært ute i flere uker, men Lomax forteller henne at det har gått måneder! Tidsforløpet kan regnes med flyttingen fra en tidssone til en annen fordi de bokstavelig talt bare krysser over. Som å passere gjennom sløret. Og fordi vi ikke ser desorienteringen noe annet sted i filmen, kan det forventes at de kanskje har blitt vant til veiene til Shimmer, nå.
Når Lena blir debriefed, ser vi en tatovering på hånden hennes. Imidlertid var det ikke der før hun kom inn i Shimmer, og hun fikk som helvete ikke en tatovering der inne. Så, hvor kom det fra? Og hva betydde det?
Først så det ut som et åtte, eller et uendelig tegn, men en nærmere titt dikterte at det er en ouroboros. Vi så først tatoveringen på Anyas hånd. Og det var før hun gikk inn i Shimmer. Vitenskapen om Shimmer bestemmer alt DNA som blir spleidd og kryptert sammen for å få frem noe nytt. Som Josie Radek (Tessa Thompson) uttrykker det, fungerer Shimmer som et prisme som bryter ALLE ting inni det. Så tatoveringen er bare en annen effekt av dens brytningsegenskaper.
Valget av en ouroboros er interessant og er faktisk synkronisert med filmens ulike temaer. I en scene snakker Lena og Kane om livet, der hun sier at aldring ikke er en normal prosess. At det er en defekt i genene våre. Ouroboros-tegnet er representasjon av fornyelse, av den endeløse syklusen av skapelse og ødeleggelse (undertekst, utslettelse). Det representerer også selvødeleggelse (med slangen som spiser sin egen hale), et annet hovedtema i filmen.
Vi ser at etter alligatorhendelsen er det et blåmerke på Lenas arm. Kanskje dette var da tatoveringen begynte å utvikle seg.
Rett i begynnelsen av filmen ble det gjort klart at annet enn Lena, overlevde ingen andre turen inne i Shimmer. Så, det mer presserende spørsmålet var hva som skjedde med dem?
La oss bryte ned skjebnen til alle hovedpersonene i filmen:
KANE: Når Kane først går inn på Lenas rom, vet vi at noe er galt med ham. Så er det alle tingene vi ser i videokameraet. Det er tydelig at Shimmeren roder med alles hode, og vel, alle andre deler også. Fordi han hadde vært inne i den så lenge, tok effekten til slutt en toll på ham. Han må også ha møtt doppelgangeren sin, og det ville ha blåst lokket på ham. Så han bestemte seg for å avslutte det der og sprengte seg selv. Det er ganske klart at mannen (eller hva som helst) som kom ut av Shimmeren ikke egentlig var ham. Merket du også endringen i aksenten hans? Fordi Kane er den eneste som overlevde fra gruppen hans, kan vi si at andre hadde blitt brutt i ham.
ANYA OG CASS: Denne er enkel og ganske tydelig. De døde begge av bjørnens hender (!). Selv om å bli myrdet til døde av en bjørn, er ikke noe nytt (spør Leo di Caprio, han har ‘vært der, overlevd det!’), Det var scenen der bjørnen etterligner Casss rop om hjelp som ga meg frysninger. Hands down, det er en av de mest nervøse og skremmende scenene jeg noensinne har sett.
JOSIE: Det som skjedde med Josie var kanskje den eneste subtile tingen som skjedde med noen karakter i filmen. Mens andre møtte voldelige ender og prøvde å møte det eller bekjempe det, bestemte Josie seg for å bukke under for det. Etter bjørneangrepet blir hun rystet av bjørnens replikering av Casss stemme. Hun gir uttrykk for at ingenting kan være verre enn å bli husket av det ropet som dine siste ord. Og hun har ikke tenkt å gå den veien, for å bli husket på den måten. Så hun aksepterer sin skjebne som er uunngåelig, på en eller annen måte. Hun gir seg etter det, og når blomstene blomstrer ut av kuttene på håndleddet, blir hun til et mutert tre.
VENTRESS: Når Ventress innser at brytningen fra Shimmer forstørres med hvert sekund som går, bestemmer hun seg for ikke å kaste bort tid og fortsetter alene mot fyret. Til slutt, når Lena når dit, finner hun at Ventress blir helt overtatt av Shimmer. Deretter forteller hun Lena om Shimmerens intensjoner. Og vi ser Ventress forvandle seg til noe som virkelig ikke kan ordsettes. Da jeg så det, var den ene tingen som kom opp i tankene mine, kanskje, et av de mest spektakulære fenomenene i universet, konvertering av materie til ren energi. Det kan veldig godt være sluttfasen for brytning på grunn av Shimmer.
Det første som antyder 'Lena, ikke Lena' -spørsmålet er glasset med vann som hun legger ned etter å ha tatt en slurk fra det. Og så var det slutten, der Kane spør henne om hun er den virkelige Lena, og hun svarer ikke. Og så skimrer øynene når de klemmer.
Lenas skjebne er det eneste som ikke er fullstendig forklart i filmen. Og på dette punktet kan alle forklaringer anses som riktige. Så uten å peke fingeren mot en bestemt grunn, la oss bare dekke mulighetene.
Den grunnleggende tingen som kommer til hjernen er at den faktisk er Lena. Men ikke helt. Vi vet at det øyeblikket de kom inn i Shimmer, hadde endringene begynt i DNA-et. På et tidspunkt undersøker Lena blodet sitt og innser at brytningen har begynt. Hun var også den eneste personen i teamet som nådde episoden til Shimmer og kom ut av det levende. Så det er sannsynlig at det å være i fokus for alle brytninger, ble effekten forstørret i henne. Derfor, selv om hun overlevde hele greia og kom tilbake, var hun ikke akkurat den samme Lena som hadde kommet inn i Shimmer.
Den andre teorien er at det var den virkelige Lena som døde i fyret. Når hun er i en elegant danselignende krangel med sin humanoide kopi, er det en kort blackout, hvoretter Lena våkner ved siden av dobbelten. Og igjen, fordi hun var hjertet av Shimmer, må mutasjonen / transformasjonen ikke ha tatt mye tid. Så det er en mulighet for at Lena og hennes doppelganger ble byttet i den mørkleggingen! Så det var kopien som kom ut av tårnet, ikke originalen.