Andragogy: Er 2023-filmen basert på en sann historie?

Netflixs 'Andragogy', AKA 'Budi Pekerti', er en indonesisk film som fordyper temaet nettmobbing. Filmen er regissert av Wregas Bhanuteja og følger Prani, en veileder hvis liv blir snudd på hodet når en video av henne som skjeller en linjeklipper går viralt på internett. Fra familien til kollegene har alle sin egen mening om hva som bør gjøres for å bekjempe situasjonen. Men etter hvert som problemet vokser, blir Prani også tvunget til å lure på fortiden hennes og tenke på om handlingene hennes virkelig kan ha påvirket noen på en negativ måte.

Med avgjørende budskap som er relevante for samtiden, har filmen raskt fått anerkjennelse fra seere og kritikere. Tross alt har de realistiske skildringene av hvordan internettverdenen kan påvirke hverdagen kommet til å gi gjenklang hos mange. Som sådan kan folk ikke la være å lure på om en historie fra den virkelige verden kan ha inspirert denne svært relaterte filmen.

Andragogy har som mål å fremheve problemer i den virkelige verden

Mens 'Andragogy' ikke er en gjenfortelling av en enkelt hendelse i den virkelige verden, henter den inspirasjon fra mange lignende historier som har skjedd til nå. Wregas Bhanuteja, som fungerer som både regissør og forfatter av filmen, forklarte at han hadde undersøkt etter sin andre film etter «Photocopier.» Da han kom over forskjellige tilfeller av nettmobbing, spesielt videoer av foreldre der de ble kritisert for sine handlinger, ble Bhanuteja inspirert til å dele den virkelige virkningen av det hele.

Spesielt ønsket Bhanuteja å vise frem hvordan mennesker som håndterer fornærmelser på internett kan lide i den virkelige verden. Bortsett fra det psykiske stresset som en slik situasjon ofte kan medføre, går filmen også i dybden på hvordan nettmobbing også påvirker de som står offeret nær. Historien belyser også hvilken innvirkning slike saker kan ha på ens yrkesliv. Mer enn det, seerne tvinges også til å tro at konteksten ofte betyr noe og at folk har mye mer på gang enn bare noen få sekunder av livet som ble viralt på internett.

Tro mot å være en refleksjon av den virkelige verden, ser ingen karakter i filmen ut til å være fullstendig moralsk korrekt. Alle har sin egen gråtone å kjempe med, men ideen om at noens et øyeblikk med å dømme kan snu hele livet totalt, er et avgjørende problem som fremheves av filmen. For det meste virker Prani som en person som bør respekteres mye, noe som bare gjør situasjonen hennes mer tragisk for seerne.

Imidlertid er Bhanutejas idé bak historien nøyaktig hva seerne føler når de følger Prani. Det er lett å tro det verste om noen når alt du kanskje vet er de negative delene av livet deres. Mens verden av internett har gjort det enkelt å dømme virtuelle fremmede fra hele verden, understreker filmen hvordan vi ofte har en tendens til å glemme at et slikt bombardement av negativitet kan påvirke en persons virkelige liv.

Dessuten fordyper Netflix-filmen også internetts tendens til å grave opp fortiden og nåtiden for å fordømme noens fremtid. Pranis tidligere handlinger kommer under mye gransking, med eksperter på internett som deler sine meninger med stor selvtillit til tross for at de ikke har hele konteksten til historien. Dette blir også fremhevet i kampen som Gora, en elev av Prani, møter. Han innrømmer overfor Prani at selv om han ville elske å hjelpe henne og fjerne misforståelsen knyttet til hans tidligere straff, kan han ikke la være å lure på om det kan bringe negativ oppmerksomhet til ham, med folk som lurer på hvorfor han skulle i terapi hvis han var ikke traumatisert av en av Pranis straffer.

Situasjonen mellom Gora og Prani er en avgjørende skildring av hvordan internett ofte er nådeløst i jakten på informasjon. Ofte kan slik informasjon føre til en krenkelse av personvernet som få er villige til å utsette seg for og likevel bli et offer for. På en bittersøt måte, som livet nesten alltid er, reiser situasjonen spørsmålet om hvem som skal bli det neste offeret. Prani, hvis liv har blitt snudd på hodet, eller Gora, som inntil da ikke hadde gjort seg fortjent til internetts vrede, men som har sine egne kamper?

Som sådan blir det åpenbart at selv om 'Andragogy' kanskje ikke er en tilpasning av en enkelt hendelse med nettmobbing, henter den inspirasjon fra den virkelige verden. Bhanutejas beslutning om å kombinere ulike virkninger av nettmobbing i én kontinuerlig fortelling gir en realistisk fremstilling av fenomenet som har blitt så vanlig. Imidlertid er han også i stand til å fremheve at selv om internett kan være et verktøy som har gjort mobbing så enkelt, endrer det fortsatt ikke det faktum at det til syvende og sist ikke er noe eksklusivt for den virtuelle verdenen og har alltid eksisterte i ulike former.