Romvesener eller utenomjordisk liv har alltid fascinert oss. Ikke fordi vi vil vite hvordan sivilisasjonen deres vil bli eller hvor blomstrende eller på annen måte deres rase kan være, men på grunn av frykten for det ukjente. Frykt driver vår interesse for hvordan romvesener kan være - yucky, slimete, rare utseende nakne vesener eller fortærende, rivende giganter som ikke har kontroll eller ikke etterlater noen eller små, små søte katter som kan forårsake kaos hvis de startes og tar løpet av filmen til et annet nivå. Oftere enn ikke, ender vi opp med å se på slike fremmed-skrekkfilmer på grunn av den involverte ubehageligheten eller den motbydelige goren som er ganske herliggjort i de fleste av disse flikkene. Men de er likevel morsomme på grunn av adrenalinpumpesekvensene vi elsker å unne oss.
Hele advarselen til fremmed skrekk er å utforske mulighetene til fryktelige, ukjente sivilisasjoner som sannsynligvis eksisterer i dette universet, eller som kan innpode så mye frykt i våre liv at vi kanskje aldri ser dem i våre liv. Her er en liste over toppfilmer som ga oss de hårreisende creepers og som også vakte vår interesse og fikk oss til å lure på hvor god eller dårlig enhver annen uutforsket sivilisasjon kunne være for oss. Her går, og vær klar for noen store spoilere mens du leser. Du kan se noen av disse beste fremmede skrekkfilmene på Netflix, Hulu eller Amazon Prime.
Filmen med en kultfølelse og kanskje den strengt tatt bare for Vin Diesel-fans, 'Pitch Black' følger historien om 'antihelt' og den rømningsdømte Richard Riddick og hans prøve med en ukjent fremmed art på en ukjent planet i det fjerne fremtid da skipet deres krasjer og Riddick er det eneste håpet til de gjenværende 11 overlevende. Etter hvert som filmen utvikler seg, må Riddick kjempe en krig med to fronter, med mannskapet og mot den ukuelige fremmede arten som bor på planeten. Selv om det ikke er noe vi ikke har sett i mange fremmede filmer og zombie-rædsler, lover 'Pitch Black' mye, men leverer ikke opp til ordet, det gjør heller ikke oppfølgerne eller avspillingene.
Jeg tror å sammenligne denne oppfølgeren med geniet til 'Alien (1979)' ville være en feilslutning, men å ikke ha den på listen ville ha vært en urettferdighet for franchisen. Filmen ble både pannet og hyllet, selv om flertallet av publikum likte den over sin nærmeste forgjenger. Skrevet av Joss Whedon selv, omgir filmen begivenhetene i det 24. århundre, 200 år siden begivenhetene til ‘Alien 3’, hvor en gruppe leiesoldater prøver å redde jorden ved å invadere useriøse romvesener, noe som var av deres egen produksjon. Selv om vi har sett bedre, spenner spenningen nedover ryggraden, spenningselementet og redselen, 'Alien: Resurrection', beholder hvert eneste i biter og derav biter av moro som vi får fra det.
'Dark Skies' dreier seg mer om 'skrekken' enn 'utenomjordiske vesener', og dreier seg hovedsakelig om Barrett-familien, som blir konfrontert med en uventet rekke hendelser, etterfulgt av skumle hendelser i familien, som rare lyder, fugler som krasjer. vinduet, uforklarlige mørke figurer, og folk som banker hodet mystisk på veggene. Til tross for en stjernestjerner (Keri Russell, J. K. Simmons et al.), Var den samlede affæren fremdeles moderat og kanskje innprentet litt mer av 'fremmede' opptredener ville ha lagt til for å fremme filmens suksess.
Selv om 'Predators' ble skissert på fotsporene til 'Alien', uansett, kunne den aldri nå dit på grunn av sin altfor klisjete historie. Til tross for det, med en ensemble-rollebesetning og et anstendig fortellertempo, noen gode CGI og en eksemplarisk slutt, kan 'Predators' like gjerne være den beste filmen i sin franchise. Med den fullstendige katastrofen som var ‘Predator 2 (1990)’ og gitt kultstatusen som filmfranchisen har fått gjennom årene, var det bare forventet av filmskaperne å gjøre ‘Predators’ verdt, noe de gjorde. Selv om skremmen er relativt liten, og du ofte ser etter den, gjør handlingssekvensene et hakk bedre i det fremmede territoriet. Samlet sett ser filmen ut til å være mer som en utvasket 'Avatar' enn som 'Alien'. Jeg overlater resten til deg.
En film som ble ansett som en stor rip-off av mange sci-fi-fremmede thrillere, inkludert den tidløse klassikeren - 'Invasion of the Body Snatchers', 'The Faculty' lot deg ikke puste mens du prøver å finne ut ut opprinnelsen til en bestemt sekvens eller en skrekkscene. Sett i Harrington High, hvor en gjeng lærere begynner å oppføre seg underlig når en gruppe studenter og en kjemi-lærer sporer oppførselen tilbake til fremmede parasitter, 'The Faculty' er det samme gamle oppsettet på en videregående skole. Etter hvert som filmen utvikler seg, bestemmer barna seg for å nullstille den fremmede dronningen og drepe henne før infeksjonen sprer seg lenger. Fyldt med scener du kanskje har sett før, ennå er 'The Faculty' som en smeltedigel av alle de fremmede filmene satt sammen.
Denne Steven Spielbergs satsing kan ha mislyktes i å ta av som den det ble forutsett, fremdeles, 'War of the Worlds' finner et sted blant en av de mest intuitive og fineste fremmede filmene gjennom tidene, og å legge Tom Cruise til rollelisten er som en prikken over i’en. Selv om voksne i seg selv ikke så veldig var skremt av de skremmende stativene, deres maneter-lignende bygd eller det tilsynelatende forestående angrepet. men de skumle lysene var gode nok til skrik fra mange barn som oss den gang. Det visuelle er utrolig, og det samme er forestillingene. ‘War of the Worlds’ omgir en invaderende utenomjordisk art, en kranoperatør som prøver å beskytte barna sine midt i invasjonen og de skumle trefingrede romvesenene, som med Spielbergs ord skal oppfattes som “skumle ballettdansere”. En fantastisk bragd, men filmen bærer ydmykheten til den originale H.G. Wells 'novellen.
Offisielt er prequelen til den berømte 'Alien' -franchisen som dateres tilbake til 1979, 'Prometheus' satt i år 2089 da et arkeologpar våger seg ut i verdensrommet og søker svar på menneskets rase til en planet som heter LV-223, sammen med en android som heter David ombord. Når de når sitt bestemte sted i 2093 ombord på USS Prometheus, blir de konfrontert med blæksprut-romvesener og deres humanoide forfedre. Med scener som romvesener som kommer ut av kropper og merkelige skapninger, vil 'Prometheus' skremme deg nok, selv om den spennende historien og Noomi Rapace-forestillingen overgår alt annet.
Få ville ha visst at 'The Abyss' er rett fra pusen til James Cameron, og det faktum at han drar på filmer relatert til vann, dype hav og tilhørende klaustrofobi forut for 'Titanic'. Skrekken ligger hovedsakelig i det dype, mørke og ukjente sjøvannet, sammen med overraskelseselementet og det evig imponerende grafikken, og gjør ting enda skumlere. Historien dreier seg om et eks-par som også er petroleumsingeniører og som har blitt rekruttert av Navy SEALS for å gjenopprette sin atomubåt som er senket under mystiske omstendigheter muligens av andre verdslige vesener. Cameron har vunnet oss overalt med sine regissørferdigheter og den over-the-top-film som ikke gjentas før 'Avatar' skjedde.
Som en zombiefilm tilbake på sin tid, er 'Invasion of the Body Snatchers' bygget rundt den psykotiske lidelsen som er Capgras-villfarelse, om enn i dette tilfellet er den nevnte villfarelsen forårsaket av en invaderende utenomjordisk art. Som en del av invasjonen erstattes alle mennesker sakte og jevnt med bedragere med lignende fysiske egenskaper, men de er ikke blottet for følelser eller noen følelse av individualitet. Midt i alt kaos prøver Dr Hill og Dr Bennell å komme til bunns i situasjonen og inneholde den før det er for sent. Fra et tidslinjeperspektiv er ‘Invasion of the Body Snatchers’ langt foran sin tid (noe som også fremgår av antall gjenskaper den har), og gjør den til en evig kultfilm som ikke kan gå glipp av.
En av de banebrytende trendsetterne til fremmed-horror-undergenren, 'Predator', forgrenet seg til slutt til flere oppfølgere, crossovers og spin-offs og har nå oppnådd en nisje-fansfølger i filmverdenen. Med vår elskede Arnold Schwarzenegger i en ledende rolle blant andre, som navnet antyder, er en CIA-innsatsstyrke betrodd å redde en verdifull eiendel fra en tett jungel når de blir hemmelig overvåket og byttet av et utenomjordisk vesen aka The Rovdyret. Når den fremmede skapningen begynner å eliminere alle soldatene en om gangen, tar Major Dutch det på seg å fange tak i den onde skapningen og eliminere den. Skrekkkomponenten er på grunn av overraskelsesangrepene og frykten for den ukjente overhengende faren mannskapet står overfor. Arnolds signaturfilm, med et snev av alien-action-sekvenser for narkomane.
En av de mest undervurderte filmene som noensinne er laget, 'The Edge of Tomorrow', lever til ordene til 'Live. Dø. Gjenta ’helt til slutten. Midt i en fremmed invasjon som anses å være 'en perfekt, verdens-erobrende organisme', blir en motvillig major William Cage tvangsutsatt til å kjempe ved krigsfronten, som blir drept av en fremmed mens han prøver å eliminere sistnevnte med en bombe, og utløste dermed en uendelig tidssløyfe for han drepte en alfa og ble dekket av blodet som forårsaker tilbakestillingen av tiden for hvert tilfelle han dør. Det visuelle, kinematografien og forestillingene er uten sidestykke, og dette er kanskje Tom Cruises beste actionfilm til dags dato. Se den for usikkerheten i hvert øyeblikk, dermed spøkfaktoren, og også de lettere øyeblikkene som Cruise trekker ekstremt godt ut.
‘The Thing’ er summeringen av alle grusomhetene som kommer til liv, spesielt når man er i Antarktis og skumle hendelser oppstår for hvert øyeblikk. 'The Thing' følger fortellingen om et 'vesen' som er i stand til metamorfose og oppnå formen og størrelsen på noe eller noen. Når mannskapet til den norske nabostasjonen blir sprengt og stasjonen blir ødelagt, blir den amerikanske stasjonen forsiktig og begynner etterforskningen bare for å finne enda mørkere detaljer om ‘The Thing’ som allerede har begynt å ta på stasjonsmannskapet en etter en. Spenningen, spenningen og avskyen for hver ramme er enorm, og opplevelsen av setekanten oppleves sjelden i filmer med minimal CGI som i 'The Thing'. Som en gammel vin i en ny flaske, men likevel en motbydelig vin.
I det som ble utropt til å være den beste hyllest så langt til den opprinnelige 'Alien' -serien, fremhever 'Life' de farlige ettervirkningene av å ikke ta 'livet utenfor jorden' på alvor og betrakte dem som underordnede. Og en passende på det. Fra den første halve timen av filmen til faggarden slutter, kommer man ikke til å gå uten gåsehud, hårreisende skrekk, kjevefall og bilder fra setet. Med slike som Jake Gyllenhaal, Ryan Reynolds, et al. I rollebesetningen overfor en ukjent, aldri sett utenomjordisk marsmann, er ‘Life’ en bølge av adrenalin og skrekk kombinert i en film. Filmen dreier seg om det seks medlemmene av ISS (og avtar) som møter den aller første livsform utenfor jorden og bringer den ombord på den internasjonale romstasjonen, bare for å vite at det ikke er så lett å sameksistere og deres frykt kommer sant ettersom livsformen gjør forferdelige fremskritt i å utvikle seg og overleve raskere enn menneskene selv. ‘Life’ er den definerende filmen til undergenren for fremmedfrykt og kommer til å være det i en stund fremover.
Den andre delen av 'Alien' -franchisen og en av regissørundrene til James Cameron, 'Aliens' hadde sin seiersrekke videreført fra prequellen når det gjelder forestillinger, regi og historie. Intensiteten, spenningen og spenningen løfter taket når filmen skrider frem, med Sigourney Weaver som Ellen Ripley i sentrum. Selv om filmen hadde fått kritikerrost, og mange hevdet at den var bedre enn prequellen i nesten alle parametrene, var forgjengeren likevel pioneren, og man husker bare en bragd som aldri hadde blitt oppnådd før. Selv om 'Aliens' er teknologisk og symbolsk overlegen, satser jeg på 'Alien' for å bevise at det er feil.
Den helt tidlige, ubestridte numero-uno, som arven fortsetter til i dag (‘Alien: Covenant’ er det siste tilskuddet), denne Ridley Scotts suksessfulle følger historien om mannskapet til Nostromo - en rombåt og deres drar inn på en planet som heter LV-426, hvor de blir konfrontert med en ukjent livsform som har angrepet et av besetningsmedlemmene. Mens besetningsmedlemmet vender tilbake til skipet mens de 'bærer' romvesenet, overtar romvesenet tilsynelatende romskipet til gru og overraskelse for alle. Tjenestemann Ripley må modige seg ut blant mannskapet hennes som blir eliminert og en truende fare for seg selv mens hun konfronterer en ukuelig fremmed. For de som har vært vitne til ‘Life (2017)’. ‘Alien’ er den ubestridte faren og pioneren for slike fremmedinfeksjonsfilmer i bortgjemte rom. Du kan ikke be om mer fra en film som ble laget på 70-tallet, men som likevel klarer å imponere deg overalt også i dag, hver gang du ser den.