Naturlige skrekkfilmer ble et snakkepunkt over hele verden like etter utgivelsen av Steven Spielberg ‘S ikoniske film‘ Kjever ‘I 1975. Filmen var med på å skape konseptet om sommeren-kamper og slo mange rekorder i billettkontoret i prosessen. Siden utgivelsen av ‘Jaws’ har mange filmskapere prøvd å komme med sine egne naturlige skrekkfilmer som involverer andre skapninger. Blant dem er krokodillen en av de mest populære skapningene som har kommet opp gang på gang i denne sjangeren.
Krokodiller og alligatorer, akkurat som haier , er ut-og-ut rovdyr med et fryktinngytende sett med tenner som veldig naturlig kan indusere en følelse av frykt hos noen. Og dermed interesserte filmskapere seg naturlig for dem som de dødelige rovdyrene som kan angripe en gruppe beskjedne folk og terrorisere dem dypt. Med alt det som er sagt nå, her er listen over de beste krokodille- og alligatorfilmene gjennom tidene:
‘Eaten Alive’ er en historie om en forvirret mann mer enn den handler om krokodiller som angriper uskyldige ofre. Den sentrale karakteren i filmen er en mann som heter Judd. Han driver et lite forfallent motell i Texas i landlige omgivelser. Han er like forvirret som Norman Bates fra ‘Psycho’. Når en prostituert kommer og ber om et rom midt på natten, angriper Judd henne med en høygaffel og kaster henne ut i innsjøen rundt motellet der han oppbevarer en Nil-krokodille som kjæledyr. Judd blir litt besatt av drapsprosessen og fortsetter å mate folk til krokodillen sin til myndighetene endelig legger merke til det. Det må nevnes her at til tross for at den er dårlig gjort, skiller filmen seg ut med sitt unike konsept med å blande elementer av seriemorder og krokodilfilmene i ett.
Australia er et land fullt av reptiler i forskjellige former, og det er derfor kun tilrådelig å være mer forsiktig når du er ute i naturen i landet. En fryktelig skjebne rammer Grace, ektemannen Adam og søsteren Lee når de drar på tur til de australske mangrovesumpene og blir bytte for en gigantisk krokodille. De tre er på en båt, og krokodillen angriper stadig strukturen i håp om at noen av dem vil falle i vannet. Spenningen skapt i denne filmen med bare tre karakterer er noe å være verdsatt. Grafikken, noe som er veldig viktig i slike filmer, er også imponerende.
Selv om handlingen i denne filmen fra 1980 er ganske langt hentet, er den fortsatt ganske underholdende. Filmen forteller historien om en alligator som vokser opp i kloakkene etter å ha blitt skylt ned på toalettet da det var en baby. Deretter vokser skapningen opp til å bli et drapsmonster med lyst på ødeleggelse, i motsetning til noe vi har sett før. Når en detektiv og en herpetolog prøver å finne denne massive alligatoren, står de åpenbart overfor livstruende utfordringer. ‘Alligators plot er for latterlig til at vi kan ta det på alvor, men filmen har en campy kvalitet som du kanskje liker.
Du har kanskje hørt om mannspisende tigre, men har du noen gang hørt om den mannspisende krokodillen som terroriserer Black Lake-området i Maine, USA? ‘Lake Placid’ er historien om denne veldig fiktive saltvannskrokodillen og møtet med Sheriff Hank Keough, Fish and Game officer Jack Wells og American Museum of Natural History paleontologist Kelly Scott. Fra granatkastere til beroligende våpen, disse ekspertene trenger alle slags våpen for å takle disse monstrene og gjenopprette normaliteten i området igjen. Filmen er ikke så bra i seg selv, og klarer ikke å indusere noen form for skrekk. Konseptet med den mannspisende krokodillen er imidlertid ganske fascinerende.
Hvis du trodde at 'Lake Placid' var det verre ting kunne bli, kunne du rett og slett ikke ha tatt mer feil. Produsentene måtte bare gjøre det mer latterlig ved å få frem en enda campere oppfølger av B-klasse. Filmen følger en forsker og hans venner når de prøver å samle prøver fra Black Lake-området. Imidlertid er sjøen nå infisert med to mannlige og en kvinnelige krokodille, som alle er veldig beskyttende for deres habitat og vil drepe alle de måtte anse som en trussel. En ting produsentene gjorde riktig, er at de laget denne filmen til en skrekk-komedie der deres latterlige grafikk og den halvbakte historien passer perfekt inn.
Denne filmen inneholder mannen som er mest assosiert med krokodiller - den avdøde store Steve Irwin, i sin aller første spillefilmrolle. Historien om filmen er rundt to CIA-agenter som kommer på jakt etter en krokodille som ved et uhell har svelget en sporingsdron. Naturverneren Steve Irwin mener imidlertid at de er krypskyttere og er derfor fast bestemt på å stoppe dem for enhver pris. Det er først når de forklarer saken for ham i detalj at Irwin slutter seg til deres formål med å fange krokodillen og hente enheten fra det dødelige reptilet. Filmen skildrer mer eller mindre Irwin i sin naturlige verden, hvor han går rundt og tar vare på dyrene, men blir så plutselig kastet inn i dette eventyret.
Fra Hollywood nå går vi videre til Italiensk kino, der B-filmer alltid har blitt produsert mye. ‘Killer Crocodile’ er en slik B-film med campy grafikk og en forenklet historie. Filmen sentrerer rundt en gruppe venner som besøker et sumpmark for å undersøke dumping av giftig avfall i området, noe som har blitt et stort problem for dets økologiske næring. Det de ikke vet er at en krokodille som bor i samme region har vokst til en gigantisk størrelse på grunn av giftig avfall, og har blitt mye mer aggressiv enn en vanlig krokodille. Kameraarbeidet i denne filmen er ganske skummelt, og krokodillen som vi ser på skjermen er like latterlig. Men det må sies at ‘Killer Crocodile’ er en fantastisk entertainer - det kjeder seg aldri og klarer alltid å holde publikum i utkanten av setene.
Krokodillefilmen 'Blood Surf' fra 2000 er sentrert rundt en filmgruppe som har kommet til en kystregion med en ganske unik plan. De ønsker å fange spennende opptak i havet ved å få surfere til å surfe rundt når haier er opptatt med å spise blodige kadaver som de kaster i havet. Imidlertid er denne gruppen knapt klar over det faktum at stedet de skyter på er infisert av en gigantisk 30-fots forhistorisk saltvannskrokodille. Foruten å tilby spenningen slike monsterfilm generelt tilbyr, er 'Blood Surf' også en sterk uttalelse mot å bruke naturen bare for våre gleder og personlige gevinster. Hvis naturen slår tilbake i noen form, kan resultatene virkelig være ødeleggende.
‘The Hatching’ er en annen film som direkte tar for seg de negative effektene av at mennesket forvrenger dyrenes naturlige habitater for egen glede. Filmens sentrale karakter er en karakter som heter Tim Webber. Han vender tilbake til landsbyen der han ble født for å oppdage at en drapsmannskrokodille har terrorisert området, etter å ha tatt livet av ganske mange mennesker. Webber innser snart at det er på grunn av en av hans handlinger at folket i landsbyen hans lider. For lenge siden hadde Webber og to av vennene hans stjålet et par krokodilleeg, bare for å avhende dem et sted nær landsbyen hans. Disse to eggene ble klekket, og nå må landsbyboerne takle drapsspillet. Det er budskapet om økologisk næring og respekt for et dyrs naturlige habitat som kan være den eneste takeawayen fra denne ellers generiske krokodillefilmen.
Zoe Bell, stuntwoman-skuespillerinnen som ble kjent etter Quentin Tarantino ga henne en hovedrolle i 2007-filmen sin, 'Death Proof' er hovedskuespilleren til denne krokodillefilmen fra 2016. Bells karakter, Brenda, er blant en gruppe venner som har dratt til sitt idylliske innsjøhus som ligger på en øy midt i Lake Charles for å tilbringe noen dager i fred. Imidlertid ender deres erfaring med å være nøyaktig motsatt når gruppen innser at en dødelig drapsmannskrokodille streifer rundt i vannet og allerede har krevd livet til en av vennene deres. Handlingen til filmen er ganske lik den til ‘Shark Night’, men det burde ikke avskrekke deg fra å nyte en kamp mellom hjelpeløse mennesker og en monsterlig drapsmaskin.
Denne filmen fra 2010 tar for seg en pliosaurus, en forhistorisk versjon av det vi nå kaller krokodillen. Filmens sentrale karakter er en kvinne som heter Laura som kommer hjem til henne i våtmarkene for å lete etter sin savnede far. Der finner hun ut at hennes tidligere ektemann Charles planlegger å kjøpe våtmarken som tilhører Lauras familie. Laura nekter å selge landet til ham og driver Charles bort. Charles er imidlertid ikke noen som gir opp så lett, og vi ser ham kidnappe sin tidligere kone og to av hennes gjester, som han planlegger å mate til den dødelige pliosaurusen. En annen av de campy krokodilleflikkene, 'Xtinction: Predator X', har ikke mye å tilby når det gjelder originalitet, men det pakker sikkert et slag når det gjelder ren underholdning.
Ok, så la oss nå rette oppmerksomheten mot øst. ‘Brutal River’ er en thailandsk film fra 2005 i en liten, ellers fredelig provins som heter Chumporn. Imidlertid blir roen knust når et kadaver oppdages ved bredden av en elv som renner av provinsen. Dessuten begynner noen av landsbyboerne å forsvinne uten spor. Landsbyboerne observerer noen fotspor som er funnet over elvebredden, og kommer til at det er et stort vanndyr som forfølger dette området. Det må nevnes her at handlingen til denne filmen er mye mer interessant enn de vanlige campy krokodilleflikkene vi ser i Hollywood.
' Gjennomgå ‘Smelter interessant sammen tropene i katastrofe og skrekkfilm sjangere. Filmen forteller historien om en ung jente som heter Haley, som leter etter sin savnede far når en orkan treffer byen deres i Florida. Hun oppdager ham endelig hjemme hos dem, men når de to er klare til å reise, har hele området blitt oversvømmet, og det er alligatorer som vrimler rundt, klare til å slå på dem med aller første sjanse. Filmen kan skryte av noen ganske spennende øyeblikk, og klarer seg godt i å holde fast i sitt raske tempo gjennom løpetiden. Foruten å fortelle en historie om mennesket vs naturen, bruker ‘Crawl’ også tilstrekkelig tid på å takle nyansene til a far-datter forhold.