Netflixs spanske TV-serie 'Breathless' tilbyr en overbevisende opplevelse for seerne. Satt på Joaquín Sorolla-sykehuset i Valencia, Spania, samles de sentrale karakterene for å skape et medisinsk drama som er både fengslende og tankevekkende. Serien, opprinnelig tittelen 'Respira', følger Biel, en offentlig sykehusbeboer som navigerer gjennom hektiske dager fylt med akutthjelp og ressursstyring for å levere best mulig behandling til pasientene sine. Utfordringene hans avslører imidlertid at virkeligheten er langt fra det ideelle.
Midt i et offentlig helsevesen som sliter med ressursknapphet, er arbeidsforholdene for legene ved sykehusene langt fra det legene fortjener. Når en høyprofilert pasient kommer, kommer de underliggende spenningene til overflaten. En streik fra medisinsk fagpersonell blir kunngjort, noe som gjør at Biel sliter mellom å støtte saken og hans forpliktelse til pasientene sine, som han mener ikke bør lide på grunn av disse omstendighetene. Laget av Carlos Montero, kjent for ' Elite ,’ serien reiser betydelige innsatser, og gitt de økende samfunns- og institusjonskrisene, kan man spørre seg om hendelser er basert på en sann historie.
Skrevet av Carlos Montero, Carlos Ruano, Guillermo Escribano og Pablo Saiz, den åtte episodes TV-serien er ikke basert på noen sann historie eller hendelse. Imidlertid utførte teamet omfattende forskning og grunnarbeid for å fange essensen av den offentlige helsesektoren i landet. Resultatet er en hyperrealistisk setting der fiktive karakterer møtes og samhandler. Gjennom dette har de med suksess reist spørsmål som er svært relevante for den politiske diskursen i Spania og over hele verden.
Joaquín Sorolla-sykehuset, hvor serien foregår, ble omhyggelig utformet med eksepsjonell oppmerksomhet på detaljer. Settet er nesten en permanent struktur, med bare spesielle vegger designet for å være flyttbare for enklere filming. Skaperne og hvert produksjonsteam var dedikert til å gjøre sykehuset så realistisk som mulig, og tok nøye hensyn til selv de minste detaljene. For eksempel ble navnene på pasientens ventelister, plakatene på veggene og til og med etikettene på medisinflasker laget med stor presisjon. Det tok nesten seks måneder å fullføre settet, noe som forbedret den oppslukende opplevelsen for seerne betydelig.
I et intervju nevnte Montero at han var imponert over det som ble skapt første gang han gikk inn på settet. Men i motsetning til et fullt fungerende sykehus, la han merke til at alt var for pent og rent. De la til skraper, slentrende traller, skriblerier på veggene og andre små detaljer under filmingen for å forbedre autentisiteten. Disse berøringene fikk settet til å føles mer som et ekte sykehus, og ga serien en økt følelse av realisme.
Streiken til medisinske fagfolk er heller ikke uvanlig i spansk historie. Den første store protesten skjedde i 2012 under toppen av Spanias finanskrise. Denne serien av demonstrasjoner, kjent som «White Tide»-bevegelsen, så helsepersonell over hele landet på gatene for å motsette seg innstrammingstiltak pålagt av regjeringen. Disse tiltakene inkluderte budsjettkutt, privatisering av helsetjenester og permitteringer, noe som i stor grad påvirket kvaliteten på omsorgen. Medisinske fagfolk, kledd i hvite frakker, ledet massive demonstrasjoner i byer som Madrid og Barcelona, og demonstrerte mot forverringen av det offentlige helsesystemet.
En annen avgjørende medisinsk protest i Spania skjedde i 2018 da primærleger i Catalonia organiserte en femdagers streik, og krevde bedre arbeidsforhold og mer tid å tilbringe med pasienter. Denne protesten fremhevet den kroniske underbemanningen og overarbeidet til leger, som ofte ble tvunget til å se opptil 40 pasienter daglig med lite tid til å gi kvalitetspleie. Publikum støttet bredt streiken, da mange mennesker var frustrerte over de lange ventetidene og de synkende standardene i primærhelsetjenesten. Protestene reagerte på årevis med kutt i finansieringen av helsevesenet, noe som hadde gjort systemet lite ressurssterkt og overveldet. Som et resultat av streiken gikk den katalanske regjeringen med på å ansette flere leger og redusere pasientmengden, og anerkjente de kritiske problemene som ble reist av demonstrantene.
Derfor er 'Breathless' ikke bare et kreativt arbeid som eksisterer isolert og uten kontekst. Utover målet om å underholde publikum med et drama med høy innsats, understreker den også kraften til folkets stemme og dets potensiale til å få til vesentlig endring. Ved å fremheve en hendelse, selv om den er fiktiv, spiller serien en betydelig rolle i å bygge den inn i publikums minne og minne dem om at endring alltid er innen rekkevidde.