'The Swarm' er en fransk thriller med overnaturlige innslag som sentrerer rundt blodtørstige insekter. En gresshoppebonde som leverer mel med høyt proteininnhold laget av insekter, finner en usannsynlig måte å øke avlingen på, bare for å finne metodene hennes slå tilbake med grusomme utfall. Historien fletter dyktig utfordringene som bygdebønder står overfor med en skummel handling som resulterer i en film som sitter godt i sin sjanger, men også går dypt med sosiale kommentarer. Selv om noen aspekter er klart fiktive, er mye i filmen sant og kan være basert på virkeligheten. La oss undersøke om 'The Swarm' er basert på en sann historie eller ikke.
Nei, 'The Swarm' er ikke basert på en sann historie. Filmen er basert på en idé av Jérôme Genevray, som han gjorde til et manus sammen med Franck Victor. Historien fant inspirasjon fra flere kilder og ble introdusert for den spirende spillefilmregissøren Just Philippot av en av filmens produsenter, Thierry Lounas. Ideen til manuset ble angivelig finpusset på et filmopphold i en lengde av de to manusforfatterne, som deretter justerte det for å omfatte regissørens visjon. Dette resulterte i at 'The Swarm' vokste fra en grunnleggende sjangerfilm til en lagdelt undersøkelse av karakterenes problemstillinger og bakgrunn, samt en kommentar til større sosiale og økonomiske spørsmål.
Philippot fokuserte sterkt på å forankre filmen i virkeligheten, spesielt i første halvdel, med det formål å skape en forbindelse mellom realisme og fantasi. Dette ses tydelig på hvordan filmen åpner med detaljerte skildringer av hvordan hovedpersonen, Virginie, hever gresshopper, hva hun mater dem og hvor mye mel hun kan lage av dem. Regissøren ønsket også å bruke ekte gresshopper og fysiske stand-ins i stedet for spesialeffekter og ba om tusenvis av ekte gresshopper som manuset etterlyste. Han ble angivelig fortalt at han kunne få maksimalt 6000, og derfor måtte han fordomsfullt planlegge hvordan han formulerte fortellingen for å bruke dem best. Etter hvert som filmen utvikler seg, setter han sakte inn stadig mer fantastiske aspekter i historien slik at når klimakset kommer, føler publikum at alt er mulig.
Når det gjelder virkelighetens virkeligheter som skildres i filmen, spilte problemene som produsentene står overfor og lengden de må gå for å slite med disse utfordringene en sentral rolle i filmens hovedkarakterer. Både Virginie og (til en viss grad) Karim er bekymret over de fallende prisene som kjøpere tilbyr for sine produkter. Sistnevnte, en vinprodusent, bekymrer seg for å selge aksjen sin til en lav pris til en storstilt kjøper og deretter bli tvunget til å selge aksjen sin til stadig lavere priser i de påfølgende årene. Disse harde realitetene blir enda mer slående når vi ser hvor lidenskapelige de er om produktene sine, med filmens sentrale karakter som i hovedsak setter barnas liv i fare i håp om å øke produksjonen av gresshoppegården.
Filmen peker også en subtil finger mot de tøffe økonomiske praksiser som resulterer i at slike natur-sentriske praksiser slås ut av balanse, noe som resulterer i groteske nye teknikker som er unaturlige. Man kan til og med gå så langt som å si at de blodtørstige gresshoppene er en metafor for skadelig landbrukspraksis (som veksten av GMO -produkter) som gjør naturlige bounties til skadelige matvarer.
Til slutt kan de overnaturlige og spennende aspektene av filmen ikke ignoreres, og Philippot innrømmer å ha hentet inspirasjon fra klassikere som 'Alien' og 'Jurassic Park', som har skapt ikoniske monstre. Han anerkjenner også inspirasjon fra Stanley Kubricks 'The Shining', som også har en sentral karakter som setter familien i fare på grunn av hans besettelse av arbeidet sitt, omtrent som Virginie. Her trekker regissøren nok en gang oppmerksomheten på at den sentrale skikkelsen bare mister kontrollen, men ikke sinnet. Skillet mellom å la seg rive med og bli gal blir tydelig gjort, med Virginie som til slutt reddet dagen ved å bruke sin kunnskap om gresshopper som er utsatt for drukning.
'The Swarm' er utvilsomt en thriller-fantasyfilm som kanaliserer nok av sjangerens essensielle ingredienser til å appellere til publikum som leter etter en hårreisende film. Imellom dens grusomme og skumle plottpunkter er imidlertid subtile og dype sosiale kommentarer, samt et empatisk blikk på forholdene og økonomien til de usynlige bønder og dyrkere i landlige områder.