Regissert av Todd Field er 'Tár' en psykologisk dramafilm som følger Lydia Tár, en verdenskjent musikkkomponist som er tidenes første kvinnelige dirigent for et tysk orkester. Hun jobber med å komponere en av karrierens største symfonier, og er på randen av et gjennombrudd, men en plutselig forelskelse i den nye cellisten truer med å avspore hele livet hennes. Da hun ser Lydia urolig, blir adoptivdatteren Petra hennes styrkestøtte og hjelper henne å overvinne kampene sine.
Medvirkende Cate Blanchett som den titulære musikkkomponisten, fordyper filmen seg inn i den klassiske musikkens verden og de indre virkemidlene til en musikers sinn. Dessuten bringer den realistiske fremstillingen av det tyske orkesteret, presset av å være utøver og de nyanserte fremføringene til rollebesetningen fortellingen til live. Flere øyeblikk i filmen gjør en nysgjerrig på om «Tár» er forankret i virkeligheten eller et fiksjonsverk. Hvis du lurer på det samme, her er alt du vet!
Nei, «Tár» er ikke basert på en sann historie. Filmen er tilpasset fra et originalt manus skrevet av Todd Field, som også sitter på regissørens plass. I et intervju i august 2022 med New York Times delte han hvordan han finner paralleller mellom filmskaping og å dirigere et orkester - en idé han jobbet rundt mens han skrev historien. I tillegg uttalte han hvordan han tok referanser fra noen av vennene hans som er lærere for å utvikle noen scener.
Dessuten, gjennom hovedpersonen, ønsker Field å skildre følelsen av paranoia som ofte følger med berømmelse. Snakker om det, han sa , '...Når du snakker med noen som har oppnådd en viss grad av berømmelse, er de alltid mistenksomme med hensyn til hva noens vinkling er. «Hvorfor vil de snakke med meg? Bryr de seg virkelig om meg?’ Den elefanten er alltid i rommet, og det krever enormt mye energi å enten prøve å silo den fra deg selv eller å betjene den. Men det er ikke en spesielt produktiv måte å drive et kreativt liv på.»
Filmskaperen diskuterte videre hvordan filmen utløser viktige samtaler om maktdynamikk i forhold. 'Vi snakker om en historie som dreier seg om maktdynamikk og transaksjonelle relasjoner, men det er toveier. Ingen er uskyldige, og ingen er helt skyldige heller. Absolutt er tull med mindre de er sportsbegivenheter. Du snakker om en virkelig skummel menneskelig sannhet, som er hvordan folk tar makt og bruker makt, eller hvordan makt bruker andre ... Det vi blir fortalt, hva vi vet, hva vi ikke vet - det interesserer meg mye, ' han la til.
Interessant, selv om man kan tro noe annet, er Lydia Tár en rent fiktiv karakter, men Cate Blanchett har blåst liv i den med sin opptreden. For å essaye hovedpersonen studerte hun grundig stokkteknikken for å flytte stafettpinnen og jobbet med Dresdner Philharmonie, et tysk symfoniorkester basert i Dresden. Nærmere bestemt sto Blanchett som hoveddirigent for å øve på den samme musikken hun bruker i filmen.
Utdyper hennes forberedelse i et intervju med Vanity Fair, Skuespillerinnen uttalte: «Å slå med den ene hånden og forme lyden med den andre hånden var vanskelig. Det er en så blanding av forskjellige ferdigheter og følelser... Men jeg må si at det var det mest transformerende øyeblikket i livet mitt. Det er denne intense følelsen av en elektrisk ladning, som gir nedslag og hører denne store lyden komme tilbake til deg. Det er noe jeg aldri har opplevd før. På den plassen, når du står på podiet, føler du virkelig at du er verdens konge eller dronning.»
I et annet intervju med Spillelisten, Blanchett delte filmens sentrale budskap: «Jeg tror filmen også handler om mange ting, men den er en medisin mot maktens korruptive natur. Jeg tror, på samme måte, at mobiltelefonen påvirket måten fortellingen utfoldet seg på, vi har ikke engang behandlet konsekvensene av #MeToo-bevegelsen, Black Lives Matter og pandemien. Vi blir forandret av disse tingene, positivt og negativt...Og så, enhver film som er i live nå vil ha gjenklang med de tingene som har skjedd med oss som art.»
Selv om 'Tár' ikke er basert på faktiske hendelser eller personer, dekker den flere emner relatert til kjønn og berømmelse som er relevante i dagens verden, inkludert den utbredte avbryterkulturen som Lydia blir et offer for. Filmen bygger på regissørens og skuespillernes observasjoner og meninger for å skape en gripende og troverdig fortelling om en artist hvis eget sinn tar overhånd.