Er Boston Strangler basert på en sann historie?

Bildekreditt: Claire Folger/ 20th Century Studios

Disney Pluss 'Boston Strangler' er en periode med kriminaldrama som følger historien til to journalister, Loretta McLaughlin og Jean Cole, som forbinder en serie drap. Ettersom drapene fortsetter å skje, presser de på for en etterforskning, men deres innsats hindres av deres overordnede. Politiet ser også ut til å ha uaktsom interesse i saken inntil det hele blåser opp og situasjonen blir alvorlig i byen. Regissert av Matt Ruskin er filmen en gripende detektivhistorie der hovedpersonene kjemper mot kvinnehat og sexisme mens de håndterer faren for at seriemorderen sikter mot dem for å prøve å avsløre ham. Denne spennende historien kan få deg til å lure på om den er basert på faktiske hendelser. La oss finne det ut.

Er Boston Strangler en sann historie?

Ja, ‘Boston Strangler’ er basert på sanne hendelser. Den følger saken om det virkelige liv Boston Strangler som antas å ha vært ansvarlig for dødsfallene til minst 13 kvinner på begynnelsen av 60-tallet i Boston, Massachusetts. Noen av drapene skjedde også i de omkringliggende byene. Alle ofrene var i aldersgruppen 19 og 85 og var enslige. De ble seksuelt overfalt og kvalt med et par strømper, som også ga den navnet Silk Stocking Murders.

Til slutt ble en mann ved navn Albert DeSalvo bekreftet å ha vært Boston Strangler, men det antas at noen av drapene ble begått av copycat-mordere. I 2013, DNA-bevis bekreftet at et av ofrene, Mary Sullivan, var blitt drept av ham. Det samme kunne ikke bekreftes for de andre tolv drapene. Saken har tidligere blitt tilpasset til en film fra 1968 med Tony Curtis og Henry Fonda i hovedrollene og har vært et tema for flere podcaster og sakprosabøker opp gjennom årene.

Matt Ruskin hadde hørt om saken før, men mens han tenkte på et nytt prosjekt, begynte han å se på historien i dybden. Mens han leste om drapene som interessant, ble Ruskin fascinert av de to kvinnene som først oppdaget koblingene mellom drapene og ble medvirkende til å bringe saken til offentlig oppmerksomhet. 'Jeg begynte å lese alt jeg kunne få tak i og oppdaget dette virkelig fascinerende og grufulle mordmysteriet som jeg ikke visste noe om,' han sa .

Det var etter at han hørte et intervju med Loretta McLaughlin at han bestemte seg for å følge historien fra hennes perspektiv. Dette betydde at det ville være en 'karakterdrevet historie', som krevde at skribent-regissøren kom inn i detaljene i duoens personlige liv. Det viste seg å være svært vanskelig fordi det var svært lite informasjon tilgjengelig om dem. Så oppdaget han at han hadde en forbindelse til Jean Cole. Han er venn med Coles barnebarn. Gjennom henne kom han i kontakt med McLaughlin og Coles barn, som malte et 'levende' bilde av kvinnene.

Et av filmens viktigste plottpunkter er sexismen som McLaughlin og Cole må møte. De kommer med en god teori om hvordan drapene henger sammen, men ingen tar dem på alvor. Det var viktig for filmskaperne å presentere denne kampen som duoen møtte fra menneskene som skulle støtte dem. – Redaksjoner var mannsdominerte miljøer, og det var få kvinner som drev seriøs undersøkende journalistikk. De møtte utfordringer på arbeidsplassen og hjemme når kvinner ikke ble forventet å ha karrierer når de hadde familie, sa direktøren.

Når han visste hva filmen skulle handle om og hvordan hendelsene ville løse seg opp, begynte Ruskin å se mot andre filmer som hadde taklet lignende temaer før. Han var spesielt påvirket av David Fincher 's ' Zodiac ,' som følger et lignende premiss for undersøkende journalister som prøver å spore opp en seriemorder. Han så også på Finchers andre verk og fant inspirasjon i 'All the President's Men' og 'Jeanne Dielman' for ulike aspekter av filmen.

Ruskin ble trukket mot McLaughlin og Cole og deres arbeid og følte at 'historien deres var en historie verdt å fortelle.' Han håper folk reagerer på «dette lagdelte mordmysteriet», som også er «en virkelig inspirerende historie om et par journalister som har lyst til å gjøre arbeidet de brenner for». Han avslørte at mens nesten alt i filmen skjedde i det virkelige liv, har noen hendelser og dialoger blitt dramatisert med tanke på historiefortelling. Tidslinjen, i noen tilfeller, har blitt puslet med for å 'bevare en følelse av fremdrift og kontinuitet' i filmen, men det tar ikke bort budskapet han har til hensikt at publikum skal ta bort fra den.