‘There’s Something in the Barn’ er et spennende fantasy-skrekkinnslag regissert av Magnus Martens som tar publikum gjennom en skremmende, men humoristisk fortelling satt i et norsk vinterlandskap. Mertens, kjent for sine actionfilmer ‘Jackpot’ fra 2011 og nylig ‘SAS: Red Notice’ i 2021, kan ha våget seg inn i et uøvd rom; denne filmen viser seg imidlertid å være en dyktig introduksjon til sjangeren.
Filmen hadde premiere i 2023, og holder ikke tilbake på øyeblikk av begeistring og terror mens den er utstyrt med en haug med latter for å balansere ting. Til tross for at den har et moderat tempo og lydstruktur, kan filmens fantasielementer og uavklarte utfall etterlate seerne med noen få spørsmål til slutt, spesielt om alven. SPOILERE FORAN
Filmen følger Bill Nordheim, kona Carol, datteren Nora og sønnen Lucas når de flytter inn i et avsidesliggende hus i Gudbrandsdalen, Norge, som han arvet fra sin avdøde onkel. Bill griper denne muligheten til å oppfylle en gammel forfedres drøm, å returnere til hjemlandet. Sammen med det gamle huset arver familien en gammel, særegen låve som har sitt eget sett med hemmeligheter.
Når de flytter inn, sliter familien med å tilpasse seg sine nye omgivelser. Når de slår seg ned, oppdager Lucas en mytisk alv av norsk folklore, eller det lokalbefolkningen kaller «nisse», som bor i låven. Ifølge legender vil disse alvene forbli føyelige hvis de ikke blir provosert. Familien bestemmer seg for å feire en høylytt og lys jul, noe som gjør skapningen rasende. Nå vil alven prøve å gjøre hva som helst for å bli kvitt dem.
Tre avgjørende bekymringer som ikke kan tolereres av alven er høye lyder, skarpt lys og endringer som alven kontinuerlig utsettes for når familien Nordheim kommer. For det første trigger selve ankomsten en av alvens bekymringer – endring. Dette blir midlertidig dempet av Lucas, som er vennlig nok til å nærme seg alven i låven med litt mat.
De neste par dagene hjelper alven, under inntrykk av at familien ikke er så ille som de ser ut til, til rundt i huset. Han rydder først snøen fra oppkjørselen og hugger senere ved for dem, og ser Bill slite med det. Ting begynner imidlertid å endre seg drastisk når Bill setter opp husets uteområde med lys og en oppblåsbar snakkende nisse. Irritert av lysene, lydene og endringene river alven ned dekorasjonene deres. Lucas vet at det er alvens gjerning og advarer familien hans, men de tror ham ikke.
Uvitende om at deres tidligere handlinger var en advarsel, bestemmer Bill og Carol seg for å bli kjent med lokalbefolkningen ved å arrangere en julefest i låven. Festlig har festen høy musikk, en haug med lys og mange mennesker. Dette viser seg å være en vellykket kveld, men en alvorlig feil fra familiens side, ettersom den forstyrrede alven nå tyr til å herje i hjemmet deres. Familien er forvirret over situasjonen og ringer myndighetene, men Liv, politibetjenten, mener de har fått for mye å drikke og avviser påstanden om enhver forbrytelse.
Ting går nedover når Bill avslører for kona at onkelen hans døde i en vanvittig ulykke. Carol tror nå at huset er hjemsøkt og at de merkelige hendelsene som har skjedd er tegn på at onkelens spøkelse streifer rundt i gangene i hjemmet deres. Frustrert over alt som har skjedd de siste dagene, setter familien seg ned til en rolig middag, hvor Bill introduserer dem for en lokal norsk delikatesse av fermentert fisk. Ute av stand til å spise maten, stormer Carol av gårde i et raserianfall da resten ikke kunne spise maten heller. Lucas, som er den snille sjelen han er, tar restene og lar dem ligge i låven til alven. Selv alven klarer ikke å spise den merkelige maten og blir sint enda mer, og denne gangen viser planene hans seg å være mer dødelige.
Raymond, en lokal, dukker opp hjemme hos dem i et julenisseantrekk for å overraske barna med gaver. Han ser alven og tror han er Lucas i stedet. Raymond nærmer seg alven, som deretter brutalt dreper ham med en ispigg og henger liket hans fra sidetaket på låven. Bill, som hadde gitt Raymond i oppgave å ta overraskelsen, går ut av huset og forventer at han kommer. Han ser kroppen sin og, i rent sjokk, samler han barna og kona for umiddelbart å komme seg til bilen. Familien her møter for første gang alven personlig. De begynner endelig å tro på Lucas sine påstander.
Gjennom hele filmen deltok familien Nordheim gang på gang i de tre mest utålelige bekymringene til alven, noe som gjorde ham rasende til det punktet uten retur. Til tross for Lucas sine vennlige gester til ham, utsatte det bare litt for vreden til alvens sinne. Selve det faktum at de flyttet inn i huset, kombinert med sesongens festligheter, forårsaket alvens sinne. Man kan bare forestille seg hvor forferdelig det kunne ha vært hvis ikke Lucas nysgjerrighet hadde strukket ut en hånd i vennskap med alven: familien Nordheim kunne ikke ha overlevd, og til slutt bragt fred til alven og gru for nabobybefolkningen.
Etter kampen mot alveklanen, går familien Nordheim seirende ut, og avverger alvene fra eiendommen. Alvene har forårsaket nok ødeleggelse av huset og drept to uskyldige mennesker: politibetjent Liv og Raymond, en lokalbefolkning som skulle overraske familien, med gaver i julenissekostyme. De slipper også Tor Åge, som ble skutt, men på mirakuløst vis overlevde under kampen. Han hevder å ha forhandlet med alvene om våpenhvile.
Alven som reddet familien ser nå med sorg på hjemmet sitt som er brent ned til grunnen. Lucas foreslår at de lar alven bli hos dem, men stemoren hans Carol tviler på at det er en god idé, og resonnerer med ham at hvis familien blir der, vil det bare ende opp med å irritere alven enda mer. Filmen her bekrefter løst at de ikke vil bo på denne boligen, men bekrefter ikke nødvendigvis at de skal flytte tilbake til USA.
Ut over dette er det ingen stor indikasjon på hva familien har tenkt å gjøre etter hendelsene i filmen. Med bekreftelsen på at de forlater eiendommen, er to scenarier for familiens fremtid født. Den ene er at de blir i Norge, men flytter ut av det huset og fortsetter å oppfylle Bills drøm om å bo i sitt forfedres land. Den andre er at de returnerer til USA og gjenopptar livet i en mer kjent setting. Fra de to scenariene er sistnevnte mer sannsynlig, ettersom deres merkelige opplevelse i hjemmet deres i Norge potensielt ville ha etterlatt seg noen dyptliggende traumer.
Etter all sannsynlighet ville Bill, til tross for at han visste at Norge er et veldig trygt land å bo i, ha tatt familien tilbake, tatt i betraktning det progressive tilbakeslaget han får fra dem for å flytte til hans forfedres hjem i utgangspunktet. Under alveangrepet låser Bill og familien seg inne på et soverom, og Bill benytter anledningen til å be dem om unnskyldning angående flyttingen, og hevder at hele situasjonen er hans feil. I dette tilfellet tror Bill selv at han sviktet familien sin og på sin side ville gjøre alt for å holde dem lykkelige og trygge. Han vet at Carol, Nora og Lucas kommer til å få det vanskelig i Norge, noe som vil presse beslutningen hans om å flytte tilbake til USA ytterligere.
Mens alven, eller som lokalbefolkningen kaller dem, «Nisse», som reddet familien Nordheim, ser hjemmet sitt tenne i flammer, føler han en dyp sorg. Tor Åge vet at han ikke har noe sted å bo, og føler med alven og inviterer ham til å bo i det utendørs alvemuseet han opprettet i byen. Med ensomhet og fred som de mest definerende kjennetegnene på utstillingen, vet Tor Åge at alven vil ha det bra der. Lucas ber Tor love at han skal ta seg av alven, som Tor sier at det vil være en ære å gjøre det. Familien sier farvel, og filmen går til sluttscenen.
De tre største problemene alven ikke kan tolerere er høye lyder, skarpe lys og endringer, som utstillingen, passende kalt «Nisseland», tilsynelatende ikke hadde. Den har i tillegg aldri mange besøkende. Lucas er en av få som gjorde det da familien først besøkte sentrum. Her blir han introdusert for Åge for første gang, som driver utendørsanlegget og forteller ham historien om låvenissen. Lucas blir også introdusert for alvens tre misliker her.
Den samme utstillingen ville fungere som et ideelt hjem for alven. Lokalbefolkningen ville ikke legge merke til alven blant replikaene plassert i installasjonen, noe som ga ham et perfekt sted å gjemme seg. Utstillingens dekorasjoner og mål passer perfekt til alvens statur. Tor Åge, som er fascinert av historie og kultur, ville bli betatt av alven. I jakten på å lære mer om alven og hans art, ville Tor Åge sørge for hans trivsel og sikkerhet.
Til slutt impliserer filmen at Tor Åge tar seg av alven, og i sin tur tar alven seg av utemuseet. Tross alt ble «Nisseland» bygget som en imitert alveboplass, som navnet tilsier. Så lenge Tor ikke gjør noe forhastet, vil alven mest sannsynlig ha det bra, og nyte freden og stillheten i det nye hjemmet sitt.