Throwback TV ser ut til å dukke opp ganske ofte i disse dager, og kanskje noen har vært ivrige etter det. Der er den klønete komedien The Goldbergs, som er satt på 1980-tallet og nettopp startet sesong 2. There's The Mysteries of Laura, en ny politiserie som er en slags Jessica Fletcher i mom-jeans og har satt opp respektable seertall til tross for kritikernes forakt.
Mulaney, som begynner søndag kveld på Fox, kan være den mest tilbakevendende av dem alle. Den river av Seinfeld så aggressivt at den i episode 2 til og med gjør narr av sitt eget plagiat. Men en ting den glemte å låne fra Seinfeld var etterretning. Noe som gjør det enda mer av en tilbakevending – til for eksempel 1960-tallet, da karikaturer i stedet for karakterer vandret rundt i landet og slått det opp var en erstatning for skuespill.
John Mulaney, tittelfiguren, er en slitende stand-up-tegneserie som tar jobben med å skrive for en irriterende programleder spilt av Martin Short. Mulaney har tre venner, en av dem en kvinne som heter Jane (rimer på Elaine). To - Nasim Pedrad (Jane) og Seaton Smith - er romkameratene hans; den tredje (Zack Pearlman) har en evne til å stikke innom når han ikke er velkommen.
Humoren virker gjenvunnet fra en tid da wan var god nok. En gammel prostata-eksamen i premieren forteller deg hvor sofistikert serien streber etter. Mr. Short er nok fortsatt morsom, men ikke her; Elliott Gould, som spiller Mulaneys homofile nabo, er bare vondt å se på. Og når showet av og til tar sikte på nyskapende, som med en plotline om kjendisdødsfall, treffer det tilfeldigvis dårlig smak.
Det er en såkalt multikamera-komedie, skutt foran et levende publikum, og den er sannsynligvis morsommere i studio enn den ender opp med å være på skjermen. Alt som er sagt, hvem vet? Mulaney kan finne et publikum akkurat som andre throwback-show har. Det går lett ned, krever lite oppmerksomhet og blir glemt så snart det er over. Med alle de intense TV-seriene som finnes i disse dager, kan noen seere finne det en lettelse.