Når Colbert går videre, slutter «Colbert».

VideotranskripsjonTilbaketakter 0:00/3:29 -0:00

transkripsjon

Farvel, Stephen Colbert

På sitt sene kveldsprogram på Comedy Central gjorde Stephen Colbert narr av nyheter, og han laget nyheter. New York Times-journalister tok farvel med den slagharde karakteren han skapte.

og

Et studio fylt med en inkongruen gruppe kjendisgjester – ordfører Bill de Blasio, Big Bird, ambassadør Samantha Power, Yo-Yo Ma, general Ray Odierno, Cyndi Lauper – å synge We'll Meet Again var litt rart, men det var det også. reklamene som gikk i parentes: annonser for scotch, øl og datingtjenester kalt Asiatisk dato .com og Anastasiadate .med.

De siste episode av Colbert-rapporten Torsdag var kanskje et trist vendepunkt, men det var også en gledelig påminnelse om hvor mye av en anomali denne komedieserien egentlig var: som The Daily Show ble den et forfengelig reisemål for etablissementet på Comedy Central, en kabelkanal som henvender seg til de unge og tilsynelatende ensomme (og tørste).

I ni år holdt Stephen Colbert briljant oppe en usannsynlig, komplisert og herlig bedrag. Han leverte ond politisk satire ved å late som han var en høyreorientert, monoman kabel-talkshow-vert. Det var et dobbeltkors. Mr. Colbert var også en middelaldrende komiker som utnyttet en tusenårig sensibilitet.

Så selvfølgelig, med karakteristisk brio og hånlig pompøsitet, trakk Mr. Colbert seg da han forbereder seg på å erstatte David Letterman, som vil forlate Late Show på CBS i 2015. (The Colbert Report-plassen vil bli tatt av The Nightly Show med Larry Wilmore, en engangs Daily Show-korrespondent.) Siden arven på CBS ble annonsert, har det vært mye håndgrep, ikke så mye over Mr. Lettermans pensjonering som for tapet av Mr. Colberts falske persona. Folk lurer på hvordan denne komikeren vil klare seg når han slipper Comedy Central-masken og må være seg selv på Late Show.

Egentlig trenger han ikke å være hans virkelige selv på scenen mer enn Mr. Letterman eller Jimmy Kimmel eller Seth Meyers må. Talkshow er skuespillerjobber, bortsett fra at vertene spiller seg selv i stedet for fiktive karakterer. De opprettholder offentlige personas som ofte har veldig lite å gjøre med menneskene de er privat.

Den beste TV-en i 2021

TV i år bød på oppfinnsomhet, humor, trass og håp. Her er noen av høydepunktene valgt av The Times TV-kritikere:

• • 'Innsiden': Bo Burnhams komediespesial, som er skrevet og skutt i et enkeltrom, som strømmes på Netflix, setter søkelyset på internettlivet midt i pandemien.
  • 'Dickinson': De Apple TV+-serien er en litterær superheltinnes opprinnelseshistorie som er alvorlig om emnet, men likevel lite seriøst.
  • 'Suksesjon': I det grusomme HBO-dramaet om en familie med mediemilliardærer, er det å være rik ingenting som det pleide å være.
  • 'The Underground Railroad': Barry Jenkins sin transfikserende tilpasning av Colson Whitehead-romanen er fabelaktig, men grusomt ekte .

Mr. Letterman er, i likhet med sin helt, Johnny Carson, en beryktet gretten og enstøing når studiolysene blir mørke. Utenfor scenen elsker Jay Leno biler mer enn mennesker. Rosie O'Donnell, som krysser sverd og banneord med Whoopi Goldberg på The View, ble en gang kalt Dronningen av Nice på forsiden av Newsweek. Seerne møter ikke den ekte Ellen DeGeneres når de ser på gambolen hennes med gjester, like mye som de ser den ekte Meryl Streep når hun spiller Julia Child.

Mr. Colbert, som så briljant spilte en karikatur av en Fox News talkshow-vert, brukte sin siste uke på å vise at han ikke ville ha noen problemer med å ringe den tilbake for å bli en sjarmerende, vittig komiker med sitt eget talkshow i nettverket.

Han vil ikke endre mye, men materialet hans vil sannsynligvis gjøre det. Torsdag kvelds episode var en ærefull utstillingsvindu, men det var fortsatt god tid til piggene politiske kommentarer. I sitt segment The Word, bemerket Mr. Colbert at nå – som i 2005, året hans show startet – forsvarer folk på TV tortur, og tropper blir igjen sendt til Irak. Den sardoniske gjennomgangen som fulgte med monologen hans, lyder: Vi vil bli møtt som vender tilbake.

Nettverks talkshow-verter kommer også med politiske vitser i åpningsmonologene sine, men deres stikk i Obamacare eller regjeringens gridlock er små sidestykker på plattformer som trives med fellesnevnerkomedie og kjendiser.

Colbert Report, som The Daily Show With Jon Stewart, var kjent for å bruke kjendisopptredener for å holde den politiske agendaen oppe. Ganske ofte var gjestene ikke engang berømte, og Mr. Colbert intervjuet en rekke folkevalgte, journalister og vitenskapsmenn.

Som torsdagskveldens annonser antydet, er Comedy Centrals kjernepublikum liten og relativt smal, og det er slett ikke overraskende at Mr. Colbert ble overtalt til å forlate det for CBS. Det er mer overraskende at Mr. Stewart, som har vært vertskap for The Daily Show siden 1999, blir på Comedy Central, i det minste for nå. Han gjorde en cameo-opptreden i Mr. Colberts siste episode; på sitt eget show på torsdag, minnet han seerne om hvorfor de kom til Comedy Central i utgangspunktet.

Mr. Stewart gjorde narr av nedsmeltingen hos Sony, hvis kontroversielle komedie om Nord-Korea, The Interview, som nå er lagt på hylla, ser ut til å ha inspirert hackere til å lekke tusenvis av pinlige firmadokumenter og e-poster.

Mr. Stewart irettesatte den nordkoreanske lederen, Kim Jong-un, for å være sint på Hollywood, og sa at han burde elske det i stedet fordi Hollywood er akkurat som Nord-Korea. Alle forteller deg alltid hvor flott du er, sa han. Det er reklametavler overalt med ansiktet ditt på, og ingen spiser.

Når han kommer til CBS, er det usannsynlig at Mr. Colbert vil gå på den slags langvarige riff om ømfintlige politiske spørsmål. På Comedy Central er det fortsatt en etablert vert som snakker om lite annet. Colbert-rapporten er borte. Og det gjør The Daily Show desto mer verdifull.