BFFer? Nei, disse romkameratene er ikke venner

Lat som om du ikke vet hva B-en i tittelen Don't Trust the B–––– i Apartment 23, komedien som begynner på onsdag på ABC, står for. At den fornærmende frasen ikke ble sagt to ganger i den første episoden. At kjenningsmelodien ikke rimer B-ordet med I'm no snitch. At GCB, også på ABC, ikke allerede var banebrytende for det forkortede-tittel-som-lat-titillerings-trikset.

Det ville bety det denne komedien er full av muligheter, i stedet for bare et premiss som jobber fra tittelen bakover, og mister dampen underveis.

Bilde

Kanskje B-en egentlig burde stå for småprat, for til syvende og sist er det som utspiller seg mellom beboerne i Leilighet 23 langt mindre pålitelig enn Chloe, den aktuelle B-en. Spilt av Krysten Ritter (Breaking Bad), er Chloe en griper og manipulator som leverer sin ondskap tørt, uten noen form for moro. Å gjøre et offer for en tilsynelatende naiv ny romkamerat, June (Dreama Walker), er ikke sport for henne; det er arbeid.

Kastet sammen av Junes ulykke og Chloes opportunisme, utgir de seg for å være et moderne Odd Couple, ned til den lunefulle musikken i noen av annonsene for showet. Men i stedet for å bygge humor fra vanskelige, men realistiske situasjoner, sikter Don't Trust på absurdisme og absurdhet. I åpningsscenen forfører Chloe Junes forlovede, en handling av vennlighet, viser det seg. Senere suser hun rundt i leiligheten naken, uskarpt for seeren, men i full sikte av Eli (Michael Blaiklock), den perverse naboen, som heldigvis bare vises fra livet og opp.

Men å gispe er ikke det samme som å le. Og selv om det er øyeblikk med rask dialog, er den noen ganger raskere enn karakterene selv. Etter å ha fått vite at Chloe hadde dukket opp i en rapvideo, svarer June og stråler: Jeg skrev en rap på Christian camp. Det ble kalt 'Jesus Is My N-Word.'

Video

Krysten Ritter er tittelfiguren i den nye ABC-komedien.

De mest troverdige replikkene går til James Van Der Beek, som spiller en hypertrofiert versjon av seg selv — à la Neil Patrick Harris i Harold & Kumar-filmene — og som ikke har noen annen funksjon enn å tøyle. Han ønsker å bli tatt på alvor – den ultimate forfengelighet – ved å lage pop-up Shakespeare på en kaffebar og påstå at jeg var den originale Gavroche i «Les Miz!» Det er smart nok, å sende opp både Van Der Beek han en gang var sammen med Van Der Beek som ville ta en sitcom-rolle og sende fortidens jeg opp, men det er perifert.

Don't Trust kommer blant mange komedier som er avhengige av kvinnelig vennskap, men det er mindre hjerte her enn i forholdet som er kjernen i 2 Broke Girls, showet dette ligner mest på. Dette showet avhenger av antagonisme, men kanskje det leter etter grusomhet på feil sted.

Ms. Walker har store øyne og et troløst smil som har tjent henne godt i skurkeroller på Gossip Girl og The Good Wife; hun har vært i stand til å levere skjærende linjer med en vakker luft, eller å holde et skinnende ytre mens hun planlegger ondskapsfullt. I øyeblikkene når June, som Chloe forakter som bare en liten bytillitsfull dørmatte, kjemper mot Chloe og beviser at hun er alt annet enn, glitrer showet. Kanskje tittelen ikke var løgn likevel.