Adolf Hitler, lederen av Det tredje riket og nazistpartiet, var alene ansvarlig for andre verdenskrig og dets grusomheter. Hitler er en mest hatet karakter i historien på grunn av hans systematiske folkemord mot jøder, og er fortsatt en figur av interesse selv i dag for kulturelle og filosofiske studier. Livet til Hitler og hans meteoriske oppgang og like synlige fall har blitt dokumentert over mange filmer. Her er listen over noen av de beste Adolf Hitler-filmene som noen gang er laget. Du kan noen av disse beste nazistiske Hitler-filmene på Netlfix eller Amazon Prime eller Hulu.
Filmen med tittelen Er Ist Weider da er en dramatisk komediefilm fra 2015. Regissert av David Wnendt, følger filmen Hitlers oppstandelse i 2014 og en komisk sekvens som følger. Filmen parodiserer nazistenes perspektiv i den moderne verden, men viser et dystert aspekt av eksistensen av hypernasjonalistiske følelser som vil fortsette sin støtte til Hitler. Samspillet mellom Hitler og allmennheten tjener som det primære fôret for humor, og regissøren blander scener der Oliver Masucci kledd som Hitler og i karakter faktisk samhandler med publikum. Filmen genererer en humoristisk innflytelse og er en god forståelse av hvordan Hitler ville bli mottatt i dagens verden.
Regissert av Bryan Singer spiller Tom Cruise som oberst Claus von Stauffenberg. Claus kom nærmest å myrde Hitler og arrangere et kupp for å styrte nazistpartiet. Filmen fikk lunken takknemlighet og aksept. Imidlertid fokuserer filmen på antall drapsforsøk på Hitlers liv og hvordan han klarte å overvinne dem. En fartsfylt og anspent film, den holder spenningen selv om publikum på forhånd er smertefullt klar over resultatet - som i seg selv snakker til Singers regi-talent. Skuespillerne leverer kraftige forestillinger og gjør filmen til en morsom.
Regissert av Fritz Lang, starter og slutter denne filmen med direkte referanser til Hitler. Handlingen i filmen fokuserer imidlertid mest på en britisk storviltjeger når han prøver å unndra myndighetene på en mistenkt tiltale for at han vil drepe Hitler. Filmen starter med en avslappende scene der jegeren har Hitler i sitt omfang og trekker avtrekkeren og bølger. Deretter går han inn i en live runde inn i kammeret og bestemmer seg for å ta et nytt skudd, men blir avbrutt. Avslutningen på filmen viser at jegeren har sluttet seg til RAF og utfører et lignende oppdrag for å antagelig fullføre jobben. Filmen skildrer det intense ønske og leketankene med Hitlers død - et aspekt som var vanlig under andre verdenskrigstid i europeisk kino. Fritz Lang regisserer filmen fantastisk, og hendelsene er satt på bakgrunn av den eskalerende situasjonen i Europa og fremveksten av nazistmakt.
Denne filmen regissert av George Schaefer er lånt fra James P. O ’Donnells bok The Bunker. Filmen bruker skiftende synspunkter og bruker den kreative lisensen for å få frem synspunkter på karakterer som ikke ble intervjuet, inkludert Hitlers kokk og Dr. Werner Haase. Videre understreker filmen kontroversielt forholdet mellom Hitler og Speer og sammenligner det litt med Jesus Judas svik. Til tross for kontroversene er selve filmen en grundig oppkvikkende klokke og gir et annet perspektiv enn de ofte gjengitte siste dagene til Hitler.
Denne filmen, også kjent som Triumph des Willens, er kanskje den største propagandafilmen som er laget. Filmen er også Leni Riefenstahls beste verk. De filmatiske teknikkene som ble brukt i The Victory of Faith og denne filmen er bemerkelsesverdig like. Filmen registrerer den nazistiske kongressen i Nürnberg fra 1934, og stiller sammen scener fra militærmarsjene med taler fra høye tjenestemenn fra nazistpartiet. Leni benytter seg av forskjellige filmteknikker som langfokuslinser og luftfotografering, teknikker som vil bli grunnleggende for å lage dokumentarer, og som også har spilt en viktig rolle i utformingen av filmteknikker som helhet. Hennes revolusjonerende tilnærming til musikk og film er tydelig i denne filmen mens Leni uanstrengt skildrer nazipropagandaen i Tyskland som vokser fram som en mektig nasjon under Hitler.
Denne filmen er bedre kjent som Der Sieg des Glaubens og er den første propagandafilmen som er regissert av Leni Riefenstahl. Propagandafilmene tjener som en interessant kontrast til filmene som er laget om Hitler, siden de fleste filmer som kom etter hans død demoniserte mannen og viste ham i den skremmende kapasiteten til makten. Propagandafilmene, tvert imot som viser Hitlers fremgang til makten, er krydret av kjærlig tilbedelse og ærefrykt for mannen selv. Lenis film som følger den kronologiske rekkefølgen av sekvensene av Nazi-partiet i Nürnberg i 1933 er en ren propagandafilm, som ble finansiert av nazistene. Verdien av denne filmen er imidlertid tydelig i det faktum at den viser Hitler å være på nært hold med Ernst Rohm, en mann som senere ville bli myrdet på Hitlers ordre. Den eneste kopien av filmen dukket opp i 1990 i Storbritannia etter at Hitler hadde beordret ødeleggelse av alle eksemplarer. Lenis propagandafilm kan ikke betviles på grunn av ekthet og gir en forfriskende inntrykk på en mann som nøt enorm støtte fra forskjellige landsdeler.
Regissert av Quentin Tarantino, leverte denne filmen sitt løfte - den var ulik noen krigsfilm vi noen gang hadde sett. Selv om handlingen ikke handler direkte om Hitler - fokuserer den på kampen mot nazisternes okkupasjon i Paris. Filmen låner imidlertid på fascinasjonen med Hitlers død og en kultur av antipropagandafilmer der Hitler ville bli drept av på de mest fantasifulle måter. Tarantino hengir seg til dette der filmens klimaks oppstår i den brennende kinoen hvor Hitler blir skutt ned og brent i flammene. En moderne film for all del harker tilbake til tiden for Hitlers makt og gir en strålende skildring av mannens følelse av storhet og raseri og frykt som publikum så på ham.
Regissert av George Wilhelm Pabst, følger denne østerrikske tyske filmen et enkelt nok plot. Den forteller de siste ti dagene i Hitlers liv - fra bursdagen til selvmordet. Handlingen, som ligner på mange filmer laget om Hitler, er i seg selv ikke unik. Det som skiller denne filmen er imidlertid rollen som Albin Skoda spilte. Skoda spiller Hitler, og gjør denne filmen fra 1955 til den første filmen i Tyskland etter 2. verdenskrig med karakteren Adolf Hitler. Der Letze Akt, som filmen også kalles, presenterer et skremmende realistisk portrett av Hitlers siste dager og blir i prosessen den første filmen i en lang filmkjede som vil uttrykke fascinasjon i denne diktatorens liv.
Filmer om Hitler skal vanligvis ikke være morsomme, men stol på at Charlie Chaplin tar oppgaven. I en skarp satire som kanskje er Chaplins beste verk, kritiserer han fascisme, karakterer av både Hitler og Mussolini og forfølgelsen av jøder. Dette er Chaplins første store lydfilm i motsetning til hans tidligere stumfilmer. Chaplins skildring av den jødiske barbereren som ble forfulgt av Adenoid Hynkel (Adolf Hitler) er mektig og etterklang i sin siste tale når barbereren som ironisk nok er Hynkels lookalike, reiser seg på podiet for å holde en tale. Talen er satirisert av Chaplin, og i motsetning til Hitlers splittende taler taler Chaplin for demokrati, enhet og brorskap. The Great Dictator fungerer som et verdifullt eksempel på satire og er fortsatt en av de dristigste mottakere av Hitler.
Filmen med tittelen Der Untergang ble regissert av Oliver Hirschbiegel og ble tilfeldigvis nominert til Oscar-prisen for det beste utenlandske bildet. Selve filmen fokuserer på de siste ti dagene av Hitlers liv og det tredje rikets fall. Bruno Ganz leverer en kraftig forestilling som Adolf Hitler i sine siste dager, fast i møte med potensielt nederlag. Det fortellende tempoet fanger effektivt opp de storhetstrohetene som Hitler holder på helt til slutten, og underkaster det samtidig med spenningen til den røde hærens fremgang. Ørken, raseri, nederlag kulminerer i Hitlers bunker mot en kraftig filmkonklusjon.